Hopp til innhold
Anmeldelse

Lavmælt og sobert mordmysterium

Solid plot med psykologisk nerve fra dansk krims første­dame.

Portrett av Katrine Engberg og bokomslag av "Det brennende bladet"
Foto: Bonnier
Bok

«Det brennende bladet»

Katrine Engberg

Oversatt av Monica Carlsen

Krim

2023

Bonnier

Etter at hun debuterte i 2016, har Katrine Engberg blitt en stødig leverandør av kvalitets­krim fra vårt flate naboland i sør.

Årets roman, «Det brennende bladet», er den første i en ny serie med etter­forskeren Liv Jensen i hoved­rollen.

I denne romanen tar Engberg for første gang i bruk historiene til sin egen jødiske far, som går tilbake til jøde­forfølgelsene under det nazistiske regimet under andre verdens­krig.

Midt i et rikt person­galleri finner vi altså etterforsker og eks-politi Liv Jensen. Liv har akkurat sagt opp jobben i Aalborg-politiet og flyttet til København, den hektiske stor­byen.

Her trakter hun etter en etterforsker­jobb i København-politiet, men må inntil videre nøye seg med å overvåke forsikrings­svindlere.

Nært og troverdig

Liv har sine asosiale sider, og har gode grunner for det. Selv om hun ikke føler seg naturlig hjemme i den stressede danske hoved­staden, finner hun noe som minner om et hjem i kjeller­hybelen der hun flytter inn på Vesterbro.

Her blir hun kjent med utleierne i etasjen over, Hannah og Jan Leon. En datter og en far som deler minst en stor sorg. I bak­gården treffer hun også Nima, en bil­mekaniker av iransk avstamming, en karslig type med sitt eget lille menasjeri av demoner.

Hatet og hevntørsten blandet seg med barndomsminnene og gjorde ham hjemløs. Alt han var blitt tvunget til å gjøre. Skylden, skammen, selvforakten. Nå sto han her igjen, alene og utsatt. Katastrofen omsluttet ham som et hav av smerte, og han hadde ingen å vende seg til, ingen å be om hjelp.

Nima i «Det brennende bladet» av Katrine Engberg

Jo, dette er utvilsomt en slik krim der det personlige og emosjonelle får stor plass, men det kler den. Engberg skriver nært og troverdig om enkelt­menneskers tvil og lengsel etter å høre til.

Tilbake til fortiden

Heldigvis, får vi si for krim­plottet, har Liv Jensen en mentor i København-politiet. Han har visse jobber han vil ha outsourcet.

Denne mentoren gir henne i oppdrag å se en gang til på drapet på kultur­journalisten Gert Linde, som ble funnet kvalt i sin egen leilighet. Mannen hadde riktignok en giftig penn, men mistanken går ikke først og fremst i retning av fornærmede forfattere og kultur­personligheter.

I stedet må Liv reise tilbake til Nord-Jylland, der Gert Linde de siste årene av sitt liv arbeidet med et bok­prosjekt om gårds­bruket han var oppvokst på.

Dette blir en reise tilbake i fortiden, som skal vekke til live gjenferd fra krigens dager, men også høyst levende skikkelser fra Livs egen fortid den hun hadde rømt til Køben for å unnslippe.

Holder interessen

Katrine Engberg har her skrudd sammen en kompleks intrige som holder på interessen til siste stund.

Hvordan ser et lik ut etter å ha ligget i en koffert i tre måneder? Katrine Engberg møter rettsmedisinere for å prøve ut sine ideer.

MØT FORFATTEREN: Hvordan ser et lik ut etter å ha ligget i en koffert i tre måneder? Katrine Engberg møter rettsmedisinere for å prøve ut sine ideer.

Man må gå over handlingen med lupe i ettertid for å klare å se at det er i overkant mange tilfeldigheter slumpe­treff, for Engberg klarer å kamuflere disse slumpe­treffene godt.

Romanen fungerer aldeles ypperlig som spennings­litteratur.

Der den virkelig utmerker seg, er den psykologiske innsikten i karakterenes indre liv. Katrine Engberg lykkes med denne mystiske kunsten det er å skrive fram fiktive skikkelser som er så troverdige, så virkelige, at vi lever oss inn i dem og bryr oss om dem.

Dette er den egentlige dikte­kunsten, noe som verken iq-poeng eller år på forfatter­skole kan hjelpe deg med, om du ikke har det.

Katrine Engberg har det.

«Det brennende bladet» har blitt en lavmælt, sober krim, fra dansk krims første­dame.

Hei!

Jeg heter Ola Hegdal, og leser og anmelder bøker for NRK. Gjerne krim og spenningslitteratur, eller sakprosa. Les gjerne anmeldelsen min av «Anomalien» av Hervé Le Tellier, «Du er bonde» av Kristin Auestad Danielsen eller «Natteløperen» av Karin Fossum.