Lars Ramslie
Destroyer
Tiden Norsk Forlag 2000
Fortelleren er Lars i 1983, men den voksne Lars i år 2000 griper i blant inn i fortellingen og foregriper begivenhetene. Den voksne Lars vet hvilke spor lille-Lars’ erfaringer vil sette i ham, og hva de vil ha å si for framtiden.
De små ting i livet
Det er små hendelser i et barns liv som driver romanen framover, med ett unntak: En jente dør, og det antydes at Lars er skyldig i drap, riktignok uoverlagt. I små drypp romanen gjennom følger vi etterforskningen og familiens sorg. Dette fungerer fint som et spenningsmoment, men det er slett ikke nødvendig. Romanen står fint på egne bein uten dette mordmysteriet, som virker litt påklistret.
Lars Ramslie velger å bruke sitt eget navn på hovedpersonen, med en liten bokstavforskjell: Den fiktive Lars Ramslis navn staves uten e til slutt. Med dette grepet skaper han en mystikk rundt forfatterens forhold til hovedpersonen, og leseren presses til å tenke i retning av selvbiografi. Det er en effektfull lek med leseren, ikke minst når romanpersonen Lars anklages for mord.
Persepktivet vendt innover
Tematisk tar "Destroyer" opp tråden fra Ramslies debut "Biopsi" og kanskje særlig fra fjorårets "Mikrokaos", men grepet er strammere i denne nye romanen. "Destroyer" er en roman av sin tid, den er privat med perspektivet vendt innover, og det er lett å se Ramslie i sammenheng med samtidige forfattere som for eksempel Erlend Loe og Hanne Ørstavik. Men det er noe eget ved Ramslies bøker, en sjelden språkfølelse, som gjør ham til en av de fremste i sin generasjon.
Ales Ree
Kulturnytt, NRK P2, 18. oktober 2000
Bearbeidet for nett av Hege Øygaren