«Destiny» forteller historien om den siste rest av menneskeheten, langt inn i fremtiden. De lever under beskyttelsen av den mystiske skapningen The Traveler – en enorm, hvit ball som svever over den siste byen på Jorden.
The Traveler har gitt noen muligheten til å gjenoppstå fra de døde, igjen og igjen. Det er oss spillerne det, menneskehetens «guardians».
Verdensrommet er fullt av skapninger som hater mennesker, og som vil stjele kraften til The Traveler.
Og det er denne krigen som er bakteppet til historien og den nå ni år lange konflikten i «Destiny»-universet.



SVEVEKJØRETØY: Du kan svinge deg rundt i denne «sparrowen» i «Destiny 2: Lightfall» (hvis videoen ikke spiller av på mobilen kan du prøve å skru av spareblussmodus)
BUNGIEDet er, for å være ærlig, en historie og en spillopplevelse som har levert variabel kvalitet siden lanseringen i 2014.
På sitt beste, som i «The Taken King», «Forsaken» og «The Witch Queen», er «Destiny» en romopera det lukter svidd av.
Da er det spennende, fengende, morsomt, sosialt og veldig givende. En jevn strøm av nytt, herlig innhold. Nye aktiviteter. Mer historie. Nye steder. Flere våpen.
Ubehagelig spagat
På sitt verste oppleves de gradvise utvidelsene som uinspirert fyllmasse. Det er på grensen til utnyttelse av en spillerbase som ikke orker å finne et nytt spill å spille.
Etter flere år med sterk historiefortelling og flotte aktiviteter, var forventningene store til denne nye, digre utvidelsen.
THE DARKNESS: Du fikk høre om hovedfienden The Darkness allerede fra starten av «Destiny» i 2014. Nå har de ankommet, ledsaget av den gufne The Witness, avbildet her.
Foto: BUNGIEDessverre lander «Destiny 2: Lightfall» i en ubehagelig spagat mellom det briljante og det halvhjertede.
Både historien i «Lightfall» og planeten Neptun fremstår som noe som er slengt inn i spillet fordi utviklerne ikke helt visste hva de skulle finne på denne gangen.
Historien vi følger skal konkluderes neste år, og jeg mistenker at utvikleren Bungie har fokuset sitt der.
Historien i bakspeilet
Når det er sagt, er det mye å bli glad i også. Etter at nedturen av en historie er unnagjort, åpnes en rekke glimrende oppdrag og opplevelser som er innmari morsomme å spille gjennom.
Det beste er det nye raidet, «Root of Nightmares».



MYE SOM SKJER: Det kan bli kaotisk når du må samarbeide med andre for å knuse fiendene i «Destiny 2: Lightfall»
BUNGIERaidene i «Destiny» har bestandig vært det beste innholdet spillet har å by på – fantastiske opplevelser der man må samarbeide godt i nydelige omgivelser.
«Root of Nightmares» er intet unntak. Det er flott å se på og gøy å spille, og bare der har jeg nok innhold å kose meg med de neste ukene.
Dimensjons-kraft
Bungie har også gjort noen relativt dramatiske endringer i spillopplevelsen. Du får blant annet en ny «superkraft» med gripekrok og fiender som kan fanges i flerdimensjonale edderkoppnett.
Det er like gøy som det er spektakulært.
NYTT RAID: Slik starter raidet Root of Nightmare, med deg og hele laget ditt foran nye, herlige utfordringer.
Foto: BUNGIEDet er nå også langt mer givende å bygge opp din egen rollefigur, med flere og bedre kombinasjoner av modifikasjoner, egenskaper, våpen og utstyr som gjør deg kraftigere og kraftigere, lag for lag.
Her skinner virkelig «Destiny 2: Lightfall».
Rammeverket for de neste par årene er med andre ord lagt. Hvis Bungie vil, kan de konkludere ti år med «Destiny» på virkelig storslagent vis med utvidelsen «The Final Shape» neste år.
MER AVANSERT: Det nye systemet for å bygge rollefiguren din er utrolig vellykket. Nå har man både mer avanserte muligheter samt muligheten til å lagre forskjellige sammensetninger for forskjellige aktiviteter.
Foto: BUNGIEFristed
Jeg er ikke den eneste som krysser fingrene for at de gjør nettopp det. For «Destiny 2» har en unik posisjon i livene til både meg og millioner av andre spillere verden over.
Dette er hobbyen vår. Det er dette spillet vi fyrer opp når leksene er unnagjort, eller ungene har lagt seg. Da kan vi kose oss med morsomme aktiviteter sammen med folk vi liker å henge med.
Det er en slags fritidsklubb for voksne, en sci-fi-ballbinge for ungdom i alle aldre. En digital barkrakk, om du vil.
Fra utsiden kan klubben være vanskelig å forstå. Reglene og systemene virker kompliserte. Rollefigurene og historien vi følger er en innviklet smørje.



Og det kommer jo så mange spill, absolutt hele tiden. Hvorfor velger noen å spille det samme spillet i årevis?
På sitt beste er det ingenting i sjangeren som kommer i nærheten av «Destiny 2». Det å samarbeide med andre i dette spillet er blant de beste spillopplevelsene det er mulig å ha.
Men man må jobbe for å komme dit. Dette er forbeholdt de som tar seg tid til å lære spillets regler og mekanikker. Det kan oppleves som å lære seg et nytt språk.
Belønningen er samtidig enorm, med tilgang til fantastiske opplevelser.
Og du får et lunt spillteppe som kan varme deg i årevis.
PS: «Destiny 2: Lightfall» er testet på både PC og PS5. Spillet er også ute på PS4, Xbox One og Xbox Series X|S. Du kan også prøve spillet gratis på alle plattformer, da laster du ned versjonen som heter «Destiny 2: New Light».
Heisann!
Jeg er frilanser og skriver om spill for NRK. Til daglig jobber jeg i Level Up Norge. Om du vil lese mer om spill med skrekkelementer, kan jeg anbefale mine anmeldelser av spillene «The Last of Us Part I», «A Plague Tale: Requiem» og «The Quarry».