Den franske forfatteren Marcel Proust brukte et stykke madelaine-kake (dyppet i te), for å mane frem minner fra barndommen i mesterverket «På sporet av den tapte tid».
I den nye romanen til den bosniske forfatteren Saša Stanišić har et youtube-klipp fra en fotballkamp samme effekt, noe han skildrer på mesterlig vis i kapittelet «Kamp krig, jeg 1991».
Lovsang med forbehold
Det er den 24. april 1991, for å være helt nøyaktig. Tysklands beste fotballag, Bayern München, er kommet til Beograd for å møte jugoslaviske Røde Stjerne. På tribunen står far og sønn Stanišić som har kommet kjørende helt fra landsbyen Visegrad i Bosnia.
Landsfaderen Tito er død, og snart skal landet som Tito klarte å samle under røde faner gå under i en blodig krig. Den ene republikken etter den andre skal erklære seg uavhengig. Plutselig teller igjen religiøse og etniske skillelinjer.
Men akkurat denne aprildagen lyser fortsatt den røde stjernen på fotballbanen. Serbere, bosniere, ja til og med spillere fra den rumenske minoriteten i landet, står side ved side mot tyskerne.
I sin tredje roman synger også Saša Stanišić en lovsang til denne forgangne jugoslaviske multietniske staten. Ikke fordi den var perfekt på noe vis, men fordi den var hjemmet, hjemlandet.
Turist i eget land
Stanišić reiser tilbake til Visegrad ved elven Drina, og til den enda mindre landsbyen Oskurusa sammen med sin farmor for å finne familiegravene. Kanskje er en slik gravplass i fjellene selve kilden for den som skal finne ut av sitt eget opphav? Men selv ikke på en slik gravplass kan den utflyttede bli noe annet enn en turist på gjennomreise.
Til syvende og sist kan det virke som om det som virkelig definerer hvem du er og hvor du hører hjemme, er menneskene du omgir deg med. Mennesker som ser deg og som bryr seg om hvem du er. Stanisic blir sett av sine besteforeldre, og tilbake av ham får de noen aldeles nydelige litterære portretter.
Verden av i går
Det tidligere Jugoslavia er blitt en kollektiv fortelling flere forfattere skriver på, slik Stefan Zweig i sin tid skildret det habsburgske Østerrike-Ungarn i «Verden av i går,» besynger Saša Stanišić sin landsby i det tidligere Jugoslavia. Fragmentert må det bli, ja det ender faktisk opp i en ikke helt vellykket dataspillignende sekvens, der du kan følge to ulike, alternative spor frem mot slutten.
I og med at Jugoslavia er blitt til et opprevet lappeteppe, så måtte kanskje boken også bli en sjangermessig bastard i grenselandet mellom memoarfortelling og roman. Også språklig har den gjennomgått noen transportetapper. Stanišić skrev romanen på tysk med tittelen «Herkunft» (Opphav).
Den er fint oversatt til norsk av Astrid Nordang, men kanskje forsvinner noe av den litterære kraften i teksten litt på veien. Men bare litt av den. Ikke før har jeg tenkt den tanken så dukker det opp nok et kapittel som glimter og glimrer.
«Der du kommer fra» av Saša Stanišić er en litterær godbit.
Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK får du på nrk.no/anmeldelser.
