Tankevekkende om trim som terapi

Anders Hansen har bygget en karriere på å fremføre det som høres ut som et ganske enkelt budskap: Trening er godt for deg.

Ikke bare for kroppen, men også for sjelen, for din mentale helse og velvære.

Hansen jobber som overlege i psykiatri og kan beskrives som en svensk Peder Kjøs, med egen TV-serie og bøker som er solgt til tjue land.

Årets bok er kalt «Deppehjernen», og tar for seg det interessante fenomenet at det fortsatt er synd på menneskene.

Fortsatt kan vi føle oss nedtrykte, til tross for at vi materielt sett aldri har hatt det bedre. Som Anders Hansen formulerer det:

For å forklare dette går Hansen til evolusjonen og biologien. Han trekker inn mye av det moderne hjerneforskning har lært oss om måten hjernen og kroppen fungerer på.

Det sentrale budskapet er: Grunnen til at du ikke alltid føler deg bra, er at det rett og slett ikke er meningen at du skal det.

Om dette er en trøst, er det av det røffe slaget.

Det populærpsykologiske mem

Hansen plasserer seg innenfor en internasjonal bevegelse innen psykologi og psykiatri der biologi og evolusjon igjen har blitt akseptable forklaringsmodeller. Her er det heller serotonin, dopamin og kortisol enn traumatiske barndomsopplevelser og ødipale komplekser man snakker om.

Så hvorfor er vi ikke permanent lykkelige? Blant annet fordi det ikke er noen automatikk i at det er de harmoniske og lykkelige som bringer genene sine videre:

For å illustrere dette viser Hansen til det som nærmest har blitt et mem innenfor evolusjonspsykologien: den truende løven i gresset på savannen.

Et eksempel på at det ikke alltid var de mest rolige, harmoniske og avslappede av våre forfedre som fikk mulighet til å føre genene sine videre. En viss uro var nyttig for å overleve.

Depresjon mot infeksjon

Så modifiserer han bildet med løven i gresset med å påpeke at den største trusselen mot våre forfedre likevel ikke var rovdyr – men mikrober og parasitter.

Her kommer depresjon inn, som i dette tankesettet kan ses på som et naturlig biologisk forsvarsmiddel mot stress og infeksjoner.

Når kroppen blir utsatt for en infeksjon, gjelder det å trekke seg tilbake, gå mentalt i hi. Dette kan være en rasjonell strategi, dersom den bare er forbigående.

Depresjon og angst og andre psykiske lidelser er slik sett ikke «feil» eller dysfunksjoner med oss, det er kroppen som fungerer som den skal, bare i aller ivrigste laget.

Hansen sammenligner dette med et brannvarslingsanlegg som er for følsomt og varsler selv når det ikke brenner. Noe som åpenbart er plagsomt, men atskillig bedre enn å ikke ha brannvarsling i det hele tatt.

Jeg vil ikke anbefale å dosere fra «Deppehjernen» eller andre av Hansens bøker for et menneske i en tung depresjon, for ikke å snakke om midt under et anfall av panikkangst («Det er virkelig synd at du ikke har jogget mer!»).

Likevel er det mye her å hente for alle som ønsker å forstå mer av sinnets irrganger, både eget og andres.

Vektleggingen av biologiens betydning kan faktisk frita mennesker med psykiske problemer for mye av den skyldfølelsen som kan følge med, ettersom dette ikke er en «feil» ved deg – det er bare kroppens og hjernens naturlige reaksjoner som løper løpsk.

Bruk hodet, bruk kroppen

En utbredt misforståelse omkring gener og psykisk helse er at vi er determinert av DNAet vårt, et syn Hansen advarer mot. Gener er ikke skjebne!

Selv om du har gener som disponerer for depresjon eller andre psykiske problemer, kan du legge forholdene til rette for at plagene ikke skal utvikle seg.

Samtidig er det åpenbart meningsløst å gi folk ansvaret for deres egne psykiske vansker. Trening er heller ikke et universalmiddel som kan fikse alt, det er fortsatt nødvendig med medisinering og samtaleterapi når en alvorlig psykisk lidelse først har utviklet seg.

Hansen viser til omfattende studier og moderne forskning om genetikk og hjernemorfologi. Men rådene han kommer med, ligger ikke langt unna folkevisdom og sunn fornuft.

Tankegangen om at det er bedre å forebygge enn å behandle, er overbevisende. Og ingenting er bedre enn om den beste beskyttelse mot både psykiske og fysiske plager er det samme, nemlig regelmessige økter med kroppslig aktivitet.

Anders Hansen treffer den mentale spikeren midt på hodet.