Anmeldelse

Med et stort glimt i øyet

TV2-journalist Kadafi Zaman forteller sin livshistorie med store porsjoner sjarm – fra en journalistisk synsvinkel.

Omslaget til boka "Den norske drømmen" av Kadafi Zaman.
Foto: Kagge Forlag
Bok

«Den norske drømmen»

Kadafi Zaman

Sakprosa

15. september

Kagge Forlag

Den norske sakprosahøsten begynte med et smell med kulturminister Abid Rajas til tider beksvarte fortelling om en oppvekst med en voldelig far på Sagene i Oslo i boken «Min skyld».

Nå kommer den profilerte TV 2-journalisten Kadafi Zaman med «Den norske drømmen». Også han har foreldre som innvandret fra Pakistan til Norge – før Stortinget valgte å begrense arbeidsinnvandringen gjennom innvandringsstoppen i 1975.

Oppkalt etter Gaddafi

Raja og Zaman har altså samme etniske bakgrunn, men ellers er det to svært ulike livshistorier som utspiller seg på boksidene.

Kadafi Zaman vokste opp i Lier kommune med en mor som likte å kle ham opp i rosa klær, og en far som valgte å oppkalle sønnen etter en ikke ukjent libysk diktator.

Faren tok også over den lokale puben og forsøkte å selge Ringnes pils til drammensere som foretrakk øl fra Aas bryggeri, men som ikke brydde seg nevneverdig om at pubeieren og sønnene skilte seg ut ved å være litt over gjennomsnittet brune i huden. Tvert imot: Familien ble tatt imot med «forståelse, respekt og varme».

Kadafi Zaman beskriver en oppvekst som er akkurat så skakk og sprø som en gjennomsnittlig oppvekst i Norge på 1970- og 1980-tallet kunne være.

Som unger flest

Her er det lite mobbing og rasisme. «Vi levde vel som de fleste andre unger i Norge», skriver Zaman på sitt karakteristiske, nøkterne vis.

Sosiologen Aud Korbøl skriver i sin banebrytende avhandling «Den kritiske fase. Innvandring til Norge fra Pakistan 1970-1973» at mange av dem som kom var ressurssterke og hadde høy utdanning.

Det var rett og slett ikke hvem som helst som hadde mulighet til å fly over halve jordkloden for å søke jobb i Europa (selv om noen av dem kom med buss fra Karachi).

Ny rangstige

Kadafi Zamans oldefar var en av de store jordeierne i Punjab-provinsen, og hadde en sterk posisjon i landsbyen. Zaman forteller interessant om hvordan faren gikk gjennom en slags omvendt klassereise – fra å komme fra en privilegert familie i Punjab til å jobbe som truck- og T-banefører et stykke lenger ned på rangstigen.

Men dette plager ikke faren nevneverdig. Tvert imot gleder han seg over at denne rangstigen ikke har like mange trinn som i Pakistan, og at det er mulig for sønnen til landets statsminister (Thorbjørn Jagland) å ta ekstravakter på puben i Lier.

Om det journalistiske håndverket

Bokens andre del handler om de 20 årene Zaman har jobbet som profilert utenriks- og krimjournalist i Norge og i utlandet. Han har dekket mange av de av de store nyhetssakene som har preget Norge og verden de siste tjue årene. Han var i Asia under tsunamien, og i Kairo under den arabiske våren.

Han var i Budapest i Ungarn, i Tyrkia og på grensen til Russland under den såkalte flyktningbølgen i 2015. Som krimreporter dekket han mordet på studenten Martine Vik Magnussen, gjengkriminalitet og fremveksten av ytterliggående islamister og like ytterliggående høyreekstremister. Og han kom seg raskt på jobb, selv om han egentlig hadde fri, den 22. juli i 2011.

Zamans bok handler også om hvordan man lærer seg det journalistiske håndverket, og hva det innebærer å være journalist – og ikke aktivist – i møte med mennesker som ofte befinner seg i desperate livssituasjoner.

Samtidshistorie med glimt i øyet

Gjennom å rekapitulere disse sakene fra journalistens synsvinkel, blir «Den norske drømmen» også et stykke norsk samtidshistorie, fortalt med humor og ekstremt lave skuldre av en journalist som er vant til å skrive mye og raskt, og med et stort glimt i øyet.

I enkelte kapitler blir kanskje skuldrene vel lave – som når Zaman beskriver at han tar seg en helt sikkert velfortjent ferie i Lahore og spiser saueballer sammen med en kollega. Akkurat den historien passer kanskje bedre på TV2-julebordet.

Men dette er en liten innvending mot en bok som inneholder flust med interessante historier om foreldrenes hjemland, en dæsj hardt tilkjempet livsvisdom, en rørende kjærlighet til Norge, tydelige tanker om hva journalistikk er og bør være, og ikke minst; store porsjoner humor.

Nesten 5000 pakistanerne som kom til Norge på 1960- og 1970-tallet. Historien om hvordan de forandret Norge blir nå tilgjengelig i et stadig rikere utvalg fortellinger.

Dette er en av dem.

Jeg blir rett og slett i godt humør – og litt klokere – av å lese «Den norske drømmen» av Kadafi Zaman.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt lesing videre: