Anmeldelse

Halvoffentlige tanker fra sjelens ytre rom

Maja Lunde er altfor lite selvopptatt til å skrive selvbiografisk litteratur.

Maja Lunde gir høsten 2020 ut boka "De første dagene".

LIVET ETTER 12 MARS: Maja Lundes dagboknotater er full av treffende beskrivelser.

Foto: Oda Berby/Aschehoug
Bok

«De første dagene»

Maja Lunde

Sakprosa

2020

Aschehoug

Hvor var du da Erna Solberg, Bent Høie, Camilla Stoltenberg og Bjørn Guldvog stengte ned Norge torsdag den 12. mars?

Forfatteren Maja Lunde, kvinnen bak bestselgende romaner om globale katastrofer, var i bilen. På vei hjem. Til mann og tre barn i en villa på Oslos østkant. Hage utenfor. Når hun kjører opp foran huset begynner hun å gråte.

Snakker via Zoom

Vi er altså tett på denne gangen, i boken «De første dagene». Inne i huset starter den hverdagen vi alle kjenner. Strevet med å få melblandingen Bestemors grovbrød til å heve ordentlig. Pappa på chat som ikke kan reise til Hellas likevel. Ungene som forsøker å konsentrere seg om lærere som snakker til dem via Teams, Zoom og på It`s Learning.

Maja Lunde er en forfatter med et udiskutabelt talent for å skru sammen historier med en begynnelse, midte og slutt. Gir du henne tre timer uforstyrret på hjemmekontoret, kan du være ganske trygg på at det kommer ut spennende fortellinger.

Teamer opp med The Dark Side

Men nå skal hun være personlig. Vi skal få være med inn på hennes sjels bakrom. Dagbokrommet der de mørke tankene bor. Hun har, på mange måter, krysset grensen til The Dark Side, som det heter i Star Wars.

Hun har ramlet inn på festen til de selvutleverende. Blant kolleger som Rachel Cusk, Karl Ove Knausgård, Tomas Espedal og Vigdis Hjorth. Dette er ringrever som vet hva som kreves av dem.

Godt om barn og unge

Dette fikser hun ikke helt. Det glimter først til når hun begynner med det hun egentlig kan og det er å dikte om andre. Hun er på det rene med at hun egentlig hadde en ganske harmonisk oppvekst med en temmelig stabil alenemor.

Da fabulerer hun videre om at det lett kunne vært slik at det var flere flasker som klirret i polposene til moren. Da er hun på hjemmebane, men dette er ikke hennes liv. Dette er en oppvekst mer lik den vi har lest om i boken «Meg eier ingen» av svenske Åsa Linderborg.

Lunde skriver også godt om hvordan barn og ungdom opplevde pandemien, med utgangspunkt i de reaksjonene hun ser hos sine egne barn.

Vrengt sjel

Det er jo oss hun skriver om, selv om ikke alle bor i like stor villa og har like gode royalties på bøkene vi skriver. Venus-stjernen som lyser så sterkt over huset der Maja Lunde bor lyste over oss også i disse første dagene da Norge stengte ned.

Maja Lundes dagboknotater er full av treffende beskrivelser, men hun virker ikke helt som om hun er klar for å dele sine innerste tanker med oss, noe sjangeren krever. Når hun skal ta oss med inn til sin egen, innerste grind blir det noe litt distansert over det hele. Noe mangler. Hva er så det?

Jo, det er den totale åpenhet. Du skal vrenge din sjel med innsiden ut. Kun da, og bare da når du frem til andre forhutlete sjeler der ute, der vi sitter og strever med alle følgesykdommene etter koronautbruddet.

Anbefalt videre lesing: