Hopp til innhold
Anmeldelse

Herlig, sentimental erindringsreise

Utstillingen er en flott feiring av en ruvende jubilant!

"My private sky" av Børre Sæthre
Foto: Helle Holm
Kunst

«Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år»

Astrup Fearnley Museet

22. juni-8. oktober 2023

Som et veldig seil som reiser seg fra havoverflaten, troner Renzo Pianos fantastiske signalbygg på Tjuvholmen i Oslo.

Her holder Astrup Fearnley Museet til.

Institusjonen rommer en av Nord-Europas flotteste samlinger av samtids­kunst og feirer i år sitt 30-årsjubileum.

I den anledning viser museet den omfattende samlings­utstillingen «Before Tomorrow». Den fyller absolutt alle museets saler og rommer mer enn 100 verk.

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

«UNTITLED 1997»: Her er Bjarne Melgaards heftige parafrase over Munchs «Kyss». I Melgaards bilde er det to menn som grådig kysser hverandre. Som hos Munch flyter ansiktene over i hverandre, og den ene mannen har lagt en sterk hånd på den andres bak og liksom trykker ham inntil seg. Ved siden av de to står to underlige, monstrøse vesener, liksom latterlig smilende, siklende, som et bilde på den dyriske dumskapen i det rå driftslivet.

Foto: Bjarne Melgaard / BONO / Bjarne Melgaard / BONO

Her får vi rike glimt fra institusjonens historie både fra det siste drøye tiåret på Tjuvholmen, og fra de 19 første årene i mer beskjedne lokaler i kvadraturen.

Gjennom hele sin fartstid har museet bidratt til å sette dagsorden i norsk kunstliv.

Med internasjonale kunststjerner som Jeff Koons, Damien Hirst, Matthew Barney, Cindy Sherman og Nan Goldin. Men museet har også satset på hjemlige størrelser som Bjarne Melgaard og Børre Sæthre.

Alle disse kunstnerne møter vi i utstillingen.

Selvsagt ser vi ofte bare glimt av store omfattende prosjekter, som for eksempel fra Matthew Barneys «Cremaster Cycle» eller Goldins «The Ballad of Sexual Dependency».

CREMASTER Suite, 1994 - 2002 av Matthew Barney

FREMMED: I «Cremaster Cycle» (1994-2002) skapte Matthew Barney en avsondret og fremmedartet estetisk virkelighet. «Syklusen» består av filmer, men også installasjoner, bilder og skulpturer. Her ser vi ham med en underlig parykk og et oransjefarget...

Foto: Thomas Widerberg
CREMASTER Suite, 1994 - 2002 av Matthew Barney

...tekstil som liksom tyter ut av munnen, og rundt munnen har han noe som likner på blod. Men også som et griselignende vesen, innsmurt i en gulhvit substans som kan gi assosiasjoner til sæd.

Foto: Thomas Widerberg
Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

PIONÉR: Det er dyrkelsen av det løsslupne følelses- og begjærsdrevne individ vi finner hos Nan Goldin i billedsyklusen «The Ballad of Sexual Dependency», som hun selv har beskrevet som «en visuell dagbok hun lar oss lese».

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

Goldin er viktig fordi hun la grunnmuren for den hastige og private snapshot-sjangeren som fyller vår billedverden i dag.

Retningsgivende

Der jeg vandrer omkring i utstillingen tenker jeg på hvordan museet egentlig har påvirket min egen historie og mine veivalg nokså direkte.

Det var nemlig det sterke møtet med utstillingen «Gerhard Richter: Det umuliges kunst» i 1998 som førte til at jeg valgte å vie min hovedfagsoppgave til nettopp denne ruvende samtidsmaleren istedenfor å skrive om middelaldersk kirkekunst, som var den opprinnelige planen.

Møtet med kunstnerskapet til Børre Sæthre var også medvirkende til at jeg i denne fasen endret kurs.

Begge disse opplevelsene vekket en dyp og varig interesse for samtidskunst hos meg. Det var på mange måter et lykkelig valg.

Som Hans Rasmus Astrup så klokt har sagt det: «Man bør fordype seg i den kunsten som hører ens egen tid til.»

Savner viktig Hirst

Et av museets helt klart mest sentrale verk, som i sin tid skapte stor debatt, er Jeff Koons’ «Michael Jackson and Bubbles» en enorm porselensfigur anskaffet til museet for svimlende 50 millioner kroner i 2001, som viser popstjernen med sin berømte sjimpanse på fanget.

Jeff Koons, Michael Jackson and Bubbles, 1988

OVERDÅDIG: Jeff Koons' menneskestore porselensfigur «Michael Jackson and Bubbles» (1988) er blant stjernekunstnerens mest berømte verk. Heldigvis er verket inkludert i utstillingen.

Foto: Astrup Fearnley Samlingen / Astrup Fearnley Samlingen

Ved siden av dette verket er det et annet som har blitt stående som selve emblemet for samlingen.

Det er Damien Hirsts ikoniske «Mother and Child (Divided)», som er tverrsnittet av en ku og en i kalv i hver sin formalinmonter. Verket har nesten uavbrutt vært utstilt siden det ble anskaffet tidlig på 90-tallet.

Overraskende nok er det ikke inkludert i denne gangen. Personlig synes jeg det er en feilvurdering.

Et så sentralt verk burde absolutt vært med som en del av jubileumsutstillingen.

Men Damien Hirst er likevel heldigvis representert, riktignok ikke med sine sterkeste verk.

Damien Hirst verk ved Astrup Fearnley Museet.

DØDEN: Egentlig er alt Damien Hirst skaper en form for memento-mori-motiver, altså tematiseringer av livets flyktighet og dødens sikre ankomst.

Foto: NTB
Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

Dette verket, «Leukemia», er laget med døde fluer og harpiks.

Hirst er kjent for å bruke døde dyr i arbeidene sine. «I Feel Love» fra 1994 er et bilde bestående av døde sommerfugler og husholdningsmaling, og «Leukaemia» fra 2003 er «malt» med døde fluer og harpiks.

Det fascinerende ved prosjektet hans er hvordan han nærmer seg døden kjølig og klinisk, med en vitenskapelig interesse. Jeg opplever at han nærmest «dissekerer» vår nakne redsel for det ukjente.

Et utvilsomt høydepunkt i utstillingen er rekonstruksjonen av Børre Sæthres spektakulære installasjon «My private sky» fra 2001.

Her kommer vi inn i en skinnende, blå science fiction-aktig verden, der en hvit enhjørning hviler på siden.

Et gåtefullt og vakkert verk som bærer i seg en underliggende uro.

"My private sky" på Astrup Fearnley Museet i 2023

KOM INN, KOM INN: Børre Sæthres installasjon inviterer deg inn i et eget rom med en kapselformet åpning. De automatiske skyvedørene klinger en særegen lyd i det de åpner seg, som om man inviteres til å trå inn i en annen dimensjon.

Foto: Christian Øen
Hesten i "My private sky", Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

Der inne venter Sæthres sci-fi-inspirerte interiør i skinnende ultramarin, med en hvilende enhjørning. Den ble først stilt ut ved museet i 2001, og endte senre opp på utsiden av en bok om verdens beste installasjonskunst.

Foto: Helle Holm

En erindringsreise

For meg som har fulgt museet gjennom nesten hele dets fartstid, gir opplevelsen av «Before Tomorrow» virkelig en følelse av å gjenoppleve viktige episoder i institusjonens historie.

Her finnes det utvalgte arbeider som får meg til å tenke på sterke og interessante utstillinger, både i det gamle og det nye museet.

Cindy Sherman

BLIKKETS MAKT: Gjennom hele sin karriere har Cindy Sherman brukt seg selv som modell. Gjennom en dyp fascinasjon for kroppens iboende skjønnhet, men også dens potensielle heslighet, har hun posert og iscenesatt seg selv som alt fra blendende vakker kvinne både pur ung og moden, til som grotesk oversminket aldrende dame, makaber klovn, og som skittent oppgravd lik. I serien «Untitled Film Stills», som dette bildet fra 1978 tilhører, skaper hun fotografier som fremstår som utsnitt fra en film. I Shermans bilder spiller blikket en usedvanlig viktig rolle, ikke bare den avfotografertes blikk, men fremfor alt kameraets blikk, et blikk som identifiserer med et patriarkalsk, definerende maktblikk.

Foto: Cindy Sherman / Cindy Sherman

Dessverre inngår ikke mitt viktigste minne i denne sentimentale erindringsreisen.

Det er mange år siden museet solgte unna alt de hadde av Gerhard Richter, for å satse på amerikansk samtidskunst.

Men sånn er det når vi forholder oss til en privat, kommersiell institusjon.

Da har vi ingen garantier for at det de eier forblir der til evig tid.

Astrup Fearnley Museet

LANDEMERKE: Astrup Fearnley Museet er Norges største, private museum. I 2012 flyttet Astrup Fearnley Museet inn i sitt nye praktbygg tegnet av Renzo Piano. Det er blitt et markant landemerke, og er utvilsomt et spennende og ukonvensjonelt museumsbygg.

Foto: Henrik Lied / NRK

Men heldigvis har det ikke vært så veldig mye utskiftning i samlingen gjennom årene, så det har absolutt vært mulig å danne seg en viss oversikt over hva de faktisk eier.

Uansett har det for meg vært et herlig gjensyn med mange sterke verk fra museets omfattende samling.

«Before Tomorrow» er en flott feiring av en ruvende jubilant!

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om KunstsiloNasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz«Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «Sylkvasse sting» av Britta Marakatt-Labba. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.