Anmeldelse

Smalt, smart og sabla bra

Lars Berrums nye soloshow «Amor Fatigue» tenner et håp for smal og intelligent humor i Norge.

Lars Berrum - Amor Fatigue
Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles/Nieu Scene
Terningkast 6 Humor

«Amor Fatigue – Et helt vanlig standupshow med Nietzsche som rød tråd»

Standup av Lars Berrum

Nieu Scene, Oslo

2. september til 27. november

Lars Berrum er en, unnskyld uttrykket, litt annerledes komiker.

Der de fleste har med en krakk på scenen, har Lars Berrum gjerne med seg pistol. Når «vanlige» komikere har på seg finstasen, stiller Lars Berrum i karatedrakt.

Han har en så intens og brautende utstråling at han nærmest virker livsfarlig, og han rører ikke «oneliners» og billige poenger. Berrum er en type som finner et overordnet budskap, gjennomarbeider det til fingerspissene før han tar det til scenen og raljerer på sin særegne (og styrtmorsomme) måte.

Lars Berrum - Amor Fatigue 2

SÅRBAR: Lars Berrum har akkurat delt ut roser til publikum ...

Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles
Lars Berrum - Amor Fatigue 4

... og er i gang med slampoesi i undertøyet.

Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles

Genuint

Hans forrige soloshow, «Tuttifruttiland - et helt vanlig standupshow med Henrik Ibsen som rød tråd», viste det helt tydelig: Når Berrum får full frihet, blir det innovativt, absurd og sjangerutfordrende.

Han er i en ganske unik posisjon i norsk humorbransje: Smal og intelligent nok til å bli hyllet av komikere og «kjennere», og akkurat for absurd og utradisjonell til at han får tilgang til den gjengse komikers forjettede rike: Gullrekka og Chat Noir. Berrum blir sikkert rasende over merkelappen, men er det noen som levendegjør ordet «undervurdert» så er det nok ham.

Berrum fungerer dermed som en slags posterboy for et segment det er veldig lite av i norsk humor: Materiale som er genuint bra, og genuint smalt.

I land med større spillerom, for eksempel USA, er det nok av komikere i Berrums avdeling. I forbindelse med kveldens forestilling, «Amor Fatigue - et helt vanlig standupshow med Nietzsche som rød tråd», er det nok mest relevant å sammenligne ham med Tim Heidecker. Berrum (og Heidecker) bruker sin enorme og nærmest kvelende selvinnsikt til å utvikle, ikke bare seg selv, men også publikum gjennom humor.

Lars Berrum - Amor Fatigue 3

NIEU SCENE: Amor Fatigue spilles på Nieu Scene frem til 27. november, 2021.

Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles/Nieu Scene

En strøm av tanker

Lars Berrum har holdt på så lenge at han meget godt vet at han behersker tradisjonell standup – ja, han kan godt stå rett opp og ned i en times tid og fortelle vitser, men denne fyren har noe mer å by på.

«Amor Fatigue» viser en sårbar, selvransakende og genuint ærlig komiker og, unnskyld meg, filosof, som forhåpentligvis inspirerer publikum til å foreta den samme selvransakelse som mannen på scenen har gjort.

Helt fra den postmoderne ouverturen/forspillet er det klart at vi er et stykke fra Aker Brygge. I det som føles som en Joachim Trier-regissert introduksjonsfilm sprader Lars Berrum taktfast mot Nieu Scene i bare undertøyet, før han plutselig står foran oss og deler ut røde roser til publikum.

Seansen glir over i en åpningsmonolog i slampoesi-format, mens jeg blir sittende og sitre av både forventning og raseri over å ikke ha fått en rose. Det å bevege seg fra slampoesi inn i tekstformidling som ikke er på rytmisk rim er en vrien øvelse, men Berrum får det til å se enkelt ut. Den neste timen er en kanonkule av en tankestrøm fra en av Norges mest dedikerte komikere.

Berrums formidling er utradisjonell, ustrukturert og uforutsigbar, uten at det på noen som helst måte er skadelig for helheten. Fortellerevnen er formet som en mitraljøse stappet med uendelig ammunisjon.

Rettet mot seg selv

I «Amor Fatigue» er det som nevnt Berrum selv det går hardest utover, og det er en formel han også tidligere har hatt suksess med (soloshowet «Tuttifruttiland»). Han har en helt unik evne til å se innover og finne det som er humoristisk forsvarlig å ta til scenen, og samtidig psykologisk og filosofisk interessant.

Uten å intellektualisere for mye: Det er noen helt unike humoristiske perspektiver på den menneskelige psyke Lars Berrum bringer til bords her. For hva gjør det med en stakkar når man blir singel etter 8 år, pandemien står for dør, og du fra før av vet at du hater deg selv?

Eller hva med å utforske paradokset i å føle at alle rundt deg er falske taskenspillere som bare jakter kulturell kapital helt kompromissløst, for så å innse at du selv er like ille?

Denne dualiteten i personligheten hans er også levendegjort ved den tilbakevendende birollen «Tuck fra Alabama» – en slags djevel på skuldra som drar Berrum ned når selvtilliten stiger i takt med stemningen. Som for eksempel når han understreker at han selv forstår at kveldens show er ganske merkelig. Det gjør han ved hjelp av meta-showet «Søster Lars» som parodierer tradisjonell standup på en måte nevnte Tim Heidecker hadde blitt stolt av.

Berrum poengterer med dette at han vet hva som funker i den brede delen av stand up-Norge. Han vet hva som må til for å bli akseptert av «det gode selskap», men han gjør dette først og fremst for seg selv.

Personlig er jeg veldig glad for at han gjør det på denne måten. «Amor Fatigue» er fordømt imponerende, og det tenner et håp for den smale og outrerte humoren i Norge.

Lars Berrum - Amor Fatigue 5

CROWD WORK: Lars Berrum skriker til en tilfeldig valgt publikummer.

Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles

Norge trenger mer av dette

Dersom du frykter at «Amor Fatigue» utelukkende består av raljerende belæring fra en to meter høy sjarlatan, kan jeg berolige deg med at Berrums observasjoner og levering garanterer latter, nesten uansett hvor bekmørkt temaet er.

Historiefortellingen og materialet er ulikt noe annet du har sett på en norsk stand up-scene. Selv om det finnes klassiske knep som «crowd work» og «callback» her også, så er de presentert på en måte som kler Lars Berrums unike stil. Levering og timing i toppklasse bidrar til at disse beinharde og velskrevne tiradene nærmest føles improvisert, og det er en voldsom prestasjon.

Jeg skal innrømme at jeg er smækk smokk midt i målgruppa for denne forestillingen, og at den nok ikke passer for alle. Den er krevende, intens og avsindig mørk, men det er også det som gjør den så god.

Av og til tenker jeg at det ikke er bra for smarte folk å lese for mye filosofi, men når resultatet er «Amor Fatigue» kan du bare holde på, Lars Berrum. Les så mye du orker, så lenge du produserer et show som dette annethvert år.

Dette er nemlig en type forestilling det burde blitt laget langt flere av, men dessverre finnes det bare èn Lars Berrum i Norge.

Espen Borge er frilanser og anmelder humor på oppdrag for NRK.

Anbefalt videre lesing: