Den enorme tilstedeværelsen i «Alt skal brenne» gjør fortellingen vond, vakker og viktig.
Slik åpner Sofia Nordins ungdomsroman «Alt skal brenne».
Og fra første stund blir jeg redd. Er det jeg-fortelleren som skal brenne? Skal hun tenne på noen andre? Tonen er skjør, skjærende. Vi er på randen av det normale.
Så kommer kapittel 2, som starter med:
Dette er fortellingen om venninnene Minna og Agnes. Det er Agnes som forteller. Men det er stort sett Minna som handler. Hun er den som brenner som en flamme – for at vi skal slutte å spise kjøtt, for at vi skal ta vare på miljøet, for at vi skal dele jordens goder. Der Agnes er moderat, en politikertype, er Minna aktivist og revolusjonær.
Det er Minna som kan minne om Greta Thunberg. Hun er kompromissløs og modig.
Det er lett å bli imponert over Minnas mot. Men det skal vise seg at motet og energien har en motsats, nemlig mørket, tomhetsfølelsen, depresjonen.
Selvmord på Instagram
Denne høsten har NRK satt søkelyset på et skremmende instagram-nettverk, der unge jenter bakker hverandre opp i selvskading og tanker om selvmord. Hvorfor er de ikke blitt fanget opp av systemet i velferdslandet Norge?
Svenske Minna skader også seg selv, for å finne en ro etter smerten. Hun vil ha så mye sex som mulig, det gir en naturlig rus som kan holde tomheten og angsten på avstand.
Agnes er venninnen som ser og som ikke ser. Når Minna skyver henne fra seg og har nok med sin nye kjæreste, hvor mye skal Agnes insistere på at det er de to som er sjelesøstre? At de alltid skal være der for hverandre?
Å føle for sterkt
Sofia Nordin skriver rasende godt. Hun er hardtslående og smart. Om verden kan oppleves polarisert fra jentenes brennende tenåringshjerter, skildres den ikke i svart-hvitt fra Nordins hånd. Verden har alle mulige fargenyanser.
Rektor respekterer jentene som demonstrerer i skolegården for et vegetarisk kantinetilbud hver dag. Hun ser desperasjonen i Minnas engasjement, men skulle kanskje bedt andre enn Agnes om å ta ansvaret.
«Alt skal brenne» er en inderlig og aktuell ungdomsroman. Den utforsker rett nok klassiske temaer som vennskap, sjalusi, forelskelse og etiske verdivalg. Utforskingen er klok, avsløringen av psykologiske mekanismer i et tett forhold er overførbare til andre relasjoner, som kjærester eller familie.
Sofia Nordin kan for eksempel skrive:
Må det finnes et håp?
Jeg er av dem som mener at ungdomsbøker bør gi et håp. Dette er et betent tema: Jeg krever ingen happy ending eller at alt skal falle på plass. Det er som det må være at det går galt for noen.
Det jeg ønsker er at teksten skal vise at det er mulig å finne en venn, det går an å leve med fysisk eller psykisk sykdom, det kan hjelpe å fortelle om overgrep til noen som kan ta et ansvar.
Det kan synes som Sofia Nordin mener noe av det samme. Hennes historie er mørk. Det går ikke bra for Minna. Nettopp derfor blir den optimistiske slutten litt for brå og lettvint. For leseren er det godt å se at Agnes føler seg sterk og fri.
Samtidig vet vi, innerst inne, at hun aldri blir fri fra minnet om Minna. Det er en erkjennelse leseren godt kan tåle. Når det er sagt:
«Alt skal brenne» har sprengkraft langt utover målgruppen og er dessuten superaktuell.
Den norske oversettelsen til Lene Stokseth kunne ikke vært bedre.
