Overraskende uklart om uklarhet

Vi lever i en virkelighet der falske nyheter og manipulerte bilder florerer, og ordskiftet spaltes opp i lukkede ekkokamre. Vi har lært at ikke alt nødvendigvis er slik det fremstår ved første øyekast.

Akkurat dette er det spennende temaet i utstillingen «(Everything Is) Not What It Seems» på Nitja senter for samtidskunst.

Utstillingen favner 17 kunstnere fra ulike nasjoner som på forskjellige måter utforsker kunstens evne til å forlede, fascinere og fordreie.

Mens jeg leser den ganske utilgjengelige veggteksten ved inngangen, tenker jeg at det er litt ironisk at en utstilling som handler om det vi ikke får grep om og det som lett kan misforstås, formildes i et såpass uklart språk.

Optisk illusjon

Mange av arbeidene er imidlertid talende nok. Et verk jeg synes er ganske fantastisk er «Timekeepers» fra 2015, laget av den slovenske kunstneren Meta Grgurevič. Hun har spesialisert seg på ulike mekaniske, kinetiske skulpturer.

I utstillingen har hun plassert et stort timeglass inn mot et buet speil. Den konkave speilflaten gir en illusjon av at sanden trosser tyngdekraften og renner oppover.

I tillegg får den oss til å tro at timeglasset har tre glasskuler istedenfor to.

Vi må konsultere den vakre todelte skyggen for å forstå at vi har latt oss forlede. Når sanden har rent ut, vender en liten elektrisk motor timeglasset, slik at alt starter på nytt.

Det er en fascinerende opplevelse å stå der inne i mørket og se hvordan speiling og lys utfordrer vår opplevelse av hva det faktisk er vi ser.

Spøkelsesby

Et annet prosjekt som fascinerer meg, er den franske kunstneren Vincent Ceraudos «Paris City Ghost» fra 2015.

En svart-hvit dronefilm skildrer avfolket bylandskap. Det er byen Tianducheng eller Sky City, som er et surrealistisk postmodernistisk arkitekturprosjekt fra 2007.

Her har man gjenskapt deler av den franske hovedstaden, med hele nabolag i nyklassisistisk stil, og med replikaer av triumfbuen, Champs-Élysées, og Eiffeltårnet.

Filmen er basert på dronefotografier, som også henviser til overvåkning.

Det er en underlig opplevelse å sveve over denne byen som er så kjent og fremmed på samme tid.

En tykk tåke flyter mellom de anakronistiske bygningene og styrker den drømmeaktige opplevelsen som preger filmen.

Interessant og berikende

Utstillingens mest iøynefallende verk er utvilsomt den slovenske kunstneren Andrej Škufcas «Synthetic Zero».

Rent formmessig har jeg ikke særlig sans for den gigantiske skulpturen. Den er kaotisk og utflytende.

Men jeg kan ikke nekte for at den har et ganske rått og heftig uttrykk.

Den er utført i et plastaktig materiale og bukter seg gjennom rommet. Skulpturen ligner et stort oljerør som har kollapset, eller smeltede metallelementer.

Kanskje referer installasjonen til en teknologisk virkelighet som er så avansert at vi egentlig ikke har mulighet til å forstå hvordan ting henger sammen.

Eller kanskje er den et bilde på det veldige kommunikasjonskretsløpets bekmørke skyggesider, som informasjonssamfunnets svarte innvoller?

Noen av arbeidene i utstillingen feller seg perfekt inn i den dunkelt formulerte, men like fullt spennende tematikken, mens andre verk fremstår som noe mer malplasserte i helheten.

Likevel opplever jeg «(Everything Is) Not What It Seems» som en både interessant og berikende utstilling.

Jeg håper ikke den utilgjengelige formidlingen vil jage folk på dør, for utstillingen har virkelig mye interessant å by på.