Visst skal våren komme

Hver vinter opplever vi det, vi som bor nord i landet. Sola og lyset blir borte, det er mørketid. Og hadde vi ikke visst det, så hadde vi aldri trodd at sola skulle komme igjen, sier Herborg Finnset Heiene.

Herborg Finnset Heiene.
Foto: Helge Helgheim / NRK

Mamma, kjem du snart? E du ferdig? Kan vi gå videre snart? Ofte har mine barn måttet høre: Du må vente litt til! Ofte frustrerende å være barn, og måtte vente. Vente på at andre skal bli ferdig, - vente på at ting skal skje. Vente på noe som skal skje, og kanskje er det ikke helt klart når.

I dag får vi et annet perspektiv på venting: både noe som er, - og samtidig enda ikke er blitt, det bryter opp vår måte å tenke om tida på:

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er. Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren (1. Joh. brev 3, 1-3).

Hver vinter opplever vi det, vi som bor nord i landet. Sola og lyset blir borte, det er mørketid. Og hadde vi ikke visst det, så hadde vi aldri trodd at sola skulle komme igjen. Også i den mørkeste tida vet vi at den er der, sjøl om vi ikke kan se den. Vi ser sporene av den i naturen.

Himmelen i nord som går i blått og purpur, kvit snø, grått hav og gyllen og rød himmel i sør. Den viser seg for oss i skyene, selv om vi ikke kan se den. Vi tviler ikke på dens eksistens, og vi vet akkurat når den kjem; når tida er moden, og jordas og solas bane stemmer- da er den der en formiddag, som en lenge savnet venn møter sola oss.

Slik kan vi også ha forventninger til det evige livet, det som vil vise seg for oss når Jesus åpenbarer seg ved tidas ende, når alt blir nytt. Det finnes et liv som ikke bare er håp og lengsel. Det begynte med Kristus da han brøt gravstillheten og stod opp, og det skal fortsette med oss. Det er vår tro, det er det vi blir døpt til, og som vi også sier ved et menneskes grav: at Jesus stod opp fra de døde, han har gått først, - vi skal komme etter.

Vi ser allerede sporene av evigheten og Den eviges fotefar mellom oss. Det er hos oss allerede, selv om vi ennå ikke har sett alt det innebærer. Lyset fra evighetens morgengry skal få varme oss også.

Skriv til Herborg Finnset Heiene.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører "Visst skal våren komme" med Grex Vocalis.

Andakt 05.09.08 ved Herborg Finnset Heiene