Teksten er hentet fra1. Kor 2, 6–10.
Visdommen som fører videre
Å være en troende, det er visst reinspikka dumhet, skal jeg tro mange store filosofer og forfattere.
Innimellom sjokkeres jeg av avisoppslag om sånt. At innflytelsesrike folk skriver lærde verk om at det å tro på Gud, er et bevis på at du er uintelligent.
Men det burde jo ikke overraske noen. Sånt har vært hørt til alle tider:
For snaut 100 år siden oppsto et mektig verdensrike som hadde som politisk program å bekjempe Bibelens innflytelse, og få folk til å forstå at den vitenskapelige ateismen var det eneste rette livssyn. Sovjet-unionen latterliggjorde dem som tok Bibelen på alvor, og skjøv Darwin og Marx foran seg for å påvise at religion er opium for folket. I mer enn 70 år drev de på sånn.
Og allerede på Paulus tid, i det første århundre, var slikt noe kjente toner.
Når Paulus skriver til de kristne i storbyen Korint, forbereder han dem på at troen deres ville bli betrakta som den skire galskap. Å hevde at man blir frelst fra Guds vrede og får evig liv gjennom å slutte seg til en korsfestet og oppstanden mann fra Israel, ja det ble nok i beste fall møtt med en høflig latter fra de politisk korrekte i kulturen omkring dem.
Pussig nok oser de to brevene til Korint av, at Paulus ikke lar seg opphisse av det.
Årsaken er lett å finne. Apostelen er helt trygg på at det finnes noe høyere enn både vitenskap og logikk og filo-sofi.
For alt slikt ble til i menneskers hjerner. Det har altså oppstått i små grå celler som intet menneske klarer å kopiere. Små grå celler som verken kan få en sommerfugl til å fly eller et tordenvær til å stoppe. I ørsmå celler i vesener som er fnugg på en liten klode i et univers som måler avstand i milliarder av lysår, - der, i cellene hos fnuggene, derfra kommer ideen om at mennesker kan fjerne Gud.
Men vi, sier Paulus, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom.
Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten. Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.
Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham,
Altså: Øyne, ører og sanser, jordbundne som de er, evner ikke å fange virkeligheten. Men den ubendige makt og kraft som oppfant virkeligheten, han som spente ut univer-set omkring oss, han lever og elsker oss, og kjenner deg.
Den korsfestede Herlighetens Herre, han gir oss den ufattelige rikdom at han åpner Guds godhet over oss nå, og løfter oss inn i den når vi skal herfra.
Så er jeg kanskje uintelligent. Det får våge seg, bare jeg får kjenne Jesus.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Gunstein Draugedalen med "Himlen blåner for vårt øye".
