Verdens lys

Fins det håp for vår verden? Et håp som til og med strekker seg ut over døden og inn i evigheten? Jo, - Jesus, sier Halvor Nordhaug.

Halvor Nordhaug.
Foto: NRK

Teksten er hentet fra Joh. 8, 12.

Hva satser du på – 21. eller 25. desember?

For en tid siden leste jeg om en vitenskapsmann som sa at for ham var julaften egentlig ikke stort å feire. Han for sin del gjorde ikke noe nummer av verken 25. desember, eller kvelden før, for han hadde ikke noe forhold til Jesusbarnet. For ham var merkedagen dagen i dag, den 21. desember: Vintersolverv – dagen da sola snur, og lyset vender tilbake. Han fortalte at på denne dagen setter han seg hvert år ned med et glass akevitt og fryder seg over livet, og drikker lysets og livskreftenes skål.

På denne måten går han inn i tradisjonen fra den gamle før-kristne midtvintersfesten, denne sol-festen som kirken gjorde til en fest for Jesusbarnet, han som sa om seg selv: ”Jeg er verdens lys.”

Ja hva skal vi egentlig feire? 21. eller 25. desember? At dagene blir lysere, eller at Jesusbarnet ble født? Jeg for min del vil glede meg over begge deler. Det er godt å vite at i dag snur sola og vi går mot lysere tider. Jeg kan godt forstå at en som ikke deler min tro har mer sans for 21. enn for 25. desember.

Og likevel: Mitt håp for fremtiden kan jeg bare knytte til noe som er helt nytt. Og det er ikke nytt at sola snur. Det har skjedd i millioner år, og endrer ikke noe på verdens gang. Året svinger mellom sommer, høst, vinter og vår. Vintersolverv er ikke radikalt nok til å bety en virkelig ny start for en verden som er kommet ut av lage på så mange måter.

Det er annerledes med Jesu fødsel: Den innebærer nettopp ikke at alt blir ved det gamle. Et barn blir født. Noe nytt tar til. Noe helt nytt. For juleevangeliet sier oss at dette ikke bare er et barn blant alle andre, men det er Gud selv som i dette barnet begynner på nytt med menneskene og med hele jorden.

I dag er det født dere en frelser, sa englene til hyrdene utenfor Betlehem denne natten. En frelser – en som ikke lar alt bli ved det gamle, men som kan forandre og nyskape. En frelser – en som kan reddet det som er tapt, sette i stand liv som er gått i stykker, og stå opp av graven etter tre dager. En frelser – en som fører oss hjem til vår Himmelske Far.

25. desember – og kvelden før – feirer vi barnet som er født, et himmelbarn på jorden. Guds Sønn ligger mellom høy og strå i Betlehem, ved østkysten av Middelhavet i vår verden. Her tar himmelen jorden i sin favn.

Jeg ønsker for deg at du må finne dette barnet denne jula. Eller vet du noe bedre sted å gå? Hvis det skal finnes håp for vår verden, et håp som til og med strekker seg ut over døden og inn i evigheten, hvor skulle du da finne det, annet enn hos dette barnet: Jesus - verdens lys.

Det er 21. desember. Sola snur, og det er godt. Men jeg for min del er ikke i tvil: Jeg har større tro på barnet i Betlehem enn på solas kretsløp.

Den 21. desember har ingen sjanse mot den 25.

Skriv e-post til Halvor Nordhaug her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører SKRUK synge ”Stille natt”.

Hør andakten 21/12.