Dette året har jeg gjort et nytt bekjentskap. Han er beskjeden og uredd. En 82 år gammel Jesuittprest fra Birmingham som er blitt høyt verdsatt i England for sine ujålete og aktuelle bøker om tro og tidsbilde. Gerhard W. Hughes har en stillfaren myndighet, en misunnelsesverdig ro og en befriende munterhet i stilen. Han er den minst manipulerende foreleser jeg har møtt. En katolsk veiviser av beste slag.
En av hans hovedutfordringer er menneskets umettelige behov og grådige ønsker. Populære blir man hvis man søker å innfri ønsker og dekke behov. Politikere scorer på meningsmålingene hvis de gir det som forventes og ikke skuffer velgerne.
Det vi glemmer i dette racet er at menneskets ønsker og behov er grenseløse. Det vi lengter etter får vi aldri nok av. Gir vi etter for behovene er vi garantert en rekyleffekt fordi vi har et bunnløst sluk i vår kropp etter tilfredsstillelse. Mye vil ha mer!
Den som baserer sitt livs mening og glede på maximal tilfredshet, blir maximalt utsatt for det som er menneskets aller største trussel: Den som gjør alt det han har lyst til, har snart ikke lyst til det han gjør. Har du lov til alt du har lyst til, har du snart ikke lenger lyst til noe som helst. Den som innbiller seg at lykke kan kjøpes for penger selger sin sjel på billigsalg.
Dessuten er vårt desperate ønske om behovstilfreds-stillelse ekstremt usolidarisk med de milliarder av mennesker som ikke har nok til daglig mat og drikke. Nesten som å høre den mannen som er ansvarlig for alle andaktsordene denne uken, kong Salomo i sine Ordspråk: ”Den som lukker sitt øre for de fattiges skrik, skal selv måtte rope uten å få svar” (Ordspråkene 21, 13).
Gerard forteller oss om den gamle åndelige veileder Ignatius av Loyola som i sitt Spania for fem hundre år siden innså at livet hadde vært preget av to slags dagdrømmer. De begjærlige drømmene og de gode drømmene. De umettelige drømmene handlet om umiddelbar, sanselig tilfredsstillelse: om sex, penger, materiell makelighet og berømmelse.
Han erkjente at disse dagdrømmene hadde fått altfor stor plass i hans liv og at han aldri ble glad av dem. Grådigheten og fantasiene og behovstilfredsstilelsen etterlot han med tristhet og ensomhet. Men han vedkjente seg også gode og skapende dagdrømmer. Han så for seg Jesu gode gjerninger i sin tid, og tenkte på hva det kunne innebære om vi fulgte ham etter i dag. Han så for seg kvinner og menn som ikke bare hadde øye for egne, egoistiske drømmer, men drømmer om hva som tjener fellesskapet, verden og det som kan gi Gud ære.
Og hver gang disse drømmene får plass, gir de også rom for glede og takknemlighet. Det var kanskje derfor Gerard Hughes med overbevisning utfordret oss : ”All menneskelig ulykke skyldes begjær og umettelige egoistiske behov. Gi begjæret mindre rom så gleden kan få større plass.” Og han avsluttet med følgende memento: ”Velsignet være de som forventer mindre av livet. De vil få så mye mer”.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Nidarosdomens guttekor synge ”Må Herren signe og bevare deg”.
