NRK Meny
Normal

Vår stund på jorda

En ting kan sies om mennesket – vi kommer til verden og forlater verden på samme vis.

Nyfødt
Foto: Kai Stokkeland / NRK

Eller som skriften sier: for tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Rammene rundt kan være svært forskjellige, det er sant. Men vi kommer nakne til vår jord, uansett om det er i silkeseng eller på strå, og vi kan ingen ting ta med oss dit vi går. Eller for å si det med en gammel slektning; det er ikke lommer på likskjorta.

De bibelske skriftene kommer stadig tilbake til dette poenget, hva jaget etter rikdom gjør med mennesket. Men det er sjelden vi får det så rett ut som i dagens tekst fra 1. Timoteusbrev: ”Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.”

Det er svært vanskelig for oss å nøye oss med mat og klær. Slik har det vært siden tidenes morgen. Så kan vi si at da er det ikke noe å gjøre med. Eller så kan vi si at det finnes en annen visjon, en visjon som nettopp sier noe om at om livsinnholdet blir å skaffe seg rikdom, er det noe som går tapt. Da er det ikke plass til så mye annet, og sånn kan vi forstå kraftutsagnet om at kjærligheten til penger er roten til alt ondt.

Kjærlighet skal være til livet, til mennesker, skal foldes ut i relasjoner, skal mottas og forvaltes. Så er det mye anna også som skal forvaltes, vi kommer ikke unna det. Vi lever tross alt i verden, det kommer vi ikke utenom. Men det som er fokus i dag, er påminnelsen om at vi kommer like til verden, og vi går like utav den. Det tomhendte binder oss sammen. Og det kan være nyttig for oss å tenke på det iblant. Og det kan være nyttig for oss å tenke på hendene våre i blant. I hvor stor grad er de åpne, klare for å gi, klare for å ta imot. Og i hvor stor grad er de lukka, i konkret eller overført betydning? Det kommer ingenting inn i ei lukka hand, sier ordtaket.

Vi har denne stunda på jorda. Vi veit ikke hvor mange dagene våre blir. Men det vi kan vite, er at det spiller en rolle på hvilken måte vi tar i mot dagene, på hvilken måte vi fyller dem. Det spiller en rolle for vår egen opplevelse av livet. Og ikke minst spiller det en rolle i forhold til menneskene vi deler verden og tid med. Vår stund på jorda.