Vår Frue kirke 800 år

Tre søndager i november markerer NRK1 at Vår Frue kirke i Trondheim er 800 år i år. Kirken er nyrestaurert, og et nytt orgel blir tatt i bruk.

Vår Frue kirke - monogram
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

 

 

Søndag 11. november kl.11.00

Restaurering og jubileum
- Vår Frue kirke er restaurert for å stå i restaureringens tjeneste-restaureringen av mennesket!

Biskop Finn Wagle er takknemlig for det arbeidet som er gjort med tanke på restaureringen av 800-årsjubilanten Vår Frue kirke. I sin preken under Jubileumsgudstjenesten gir han honnør til alle som har bidratt. En imponerende dugnadsinnsats fra utrolig mange mennesker, foreninger, bedrifter og organisasjoner.

Kong Harald
Foto: NRK

Biskopen er likevel opptatt av at det er nå det begynner. Det er ikke bare kirkebygget som kan forvitre. Mennesket forvitrer også under tidens trykk. Derfor skal Vår Frue kirke fortsatt være en omsorgskirke, hverdagskirke og kulturkirke.

Omsorg, kjærlighet og varme blir derfor en rød tråd under Jubileums- gudstjenesten. Noe som også sokneprest Ragnhild Jepsen vil understreke når hun ønsker velkommen. Da griper hun fatt i sølvhjertene på alteret i Vår Frue kirke, selve symbolet for jubileumsarbeidet. Et symbol og kjærlighetserklæring som forteller noe om omsorg og stolthet.

Jubileumsgudstjenesten i Vår Frue kirke er også preget av takknemlighet, glede og lovsang. Vi får høre nyskrevet salme av Edvard Hoem og nykomponert musikk av Trond Kverno, og når orgeltonene bruser fra det nyrestaurerte orgelet fra 1922 med sine 53 stemmer, ja da blir skikkelig jubileumsfest. Nidaros domkor vil også delta sammen med en rekke musikere. Musikalsk ansvarlig er kantor Harald Rise.

Vår Frue kirke vil fylles til randen denne søndagen og at Hans Majestet Kong Harald vil være til stede under Jubileumsgudstjenesten forteller at dette ikke bare er en lokal begivenhet. Restaureringen og feiringen av 800-årsjubilanten Vår Frue kirke har stor nasjonal betydning. En kulturskatt vel verdt å ta vare på.

 

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Søndag 18. november kl.17.30

Klang i katedralen

Nidaros oratoriekor fyller den nyrestaurerte 800-årsjubilanten, Vår Frue kirke i Trondheim, med tidløse salmer som minner oss om kirken som et sted for omsorg og nærhet.

Salmene bindes sammen av vikarprest i Nidarosdomen, Torstein Amundsen.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Søndag 25. november kl.17.30

Orgelmeditasjon

Marit Selfjord

Marit Selfjord

Foto: Helge Helgheim / NRK

800 år gamle Vår Frue kirke i Trondheim er nyrestaurert. Det er også kirkens praktfulle orgel.

 

Kantor Harald Riise fyller kirkerommet med toner som minner oss om at denne gamle kirken også kalles Maria-kirken.

 

Marit Selfjord binder orgeltonene sammen med sine Maria-tekster.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Gjemmer på mange historier
Vår Frue har alltid vært byens egen kirke. Alt av inventar – fra lysekroner til orgel og kollektbøsse i støpejern – er laget i Trondheim og gitt som gave til kirken av byens beboere.

Kirken er full av historier som er verdt å ta vare på. Nå er det vår tur til å gi et bidrag, for å bevare kirken for kommende generasjoner.

Sølvhjertene

Vår Fruke kirke, Trondheim
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

I 1742 fikk Laurits Lund, som var prest i Vår Frue kirke, laget to flammende hjerter av sølv som en kjærlighetserklæring til sin hustru. Hjertene kan du se på alteret i Vår Frue kirke. Ser du godt etter kan du også se monogrammene med parets initialer. Vår Frue kirke gjemmer på mange slike små og store historier – som er verdt å ta vare på.

Brosteinsalter
Hver torsdag åpner Kirkens Bymisjon dørene til kirken og serverer suppe til byens borgere. Bymisjonens brosteinsalter vil nå etter restaureringen bli flyttet fra plassen under galleriet til foran i kirka. Alteret er plassert som et symbol på omsorgen hun har for byens befolkning.

Dåpsfatet
I 1694 donerte lagmann Peter Dreyer og hans hustru et døpefat i sølv til Vår Frue kirke. Fatet er dekorert med utelukkende tysk tekst, men skal være laget i Trondheim. Mang en trondhjemmer er døpt i det historiske fatets dåpsvann.

Lysekrona
Den største lysekrona i Vår Frue kirke ble skjenket som gave til den totalt utbrente kirka etter bybrannen i 1651. Den svært velhavende enken etter Peder Mortensson Grumb, Kristine Nielsdatter, forærte lysekronen i 1652. Ser du opp på den fremste lysekrona i kirken, kan du lese at den er gitt ”Til Gudts ære og Wor frwe Kirchkis ZIIR (pryd).

Bispehodet
På hver side av den gotiske portalen i korets sørvegg står et hode – det ene forestiller en biskop og det andre en konge. De er hugget på Håkon Håkonssons tid omkring 1220 og symboliserer at kirke og kongemakt var like mektige på den tiden. Rett under dem, på veggen, er avtrykkene etter kyssekors – metallkors som de troende kysset før de gikk inn i kirken.

Gravkjelleren
Under kirken ligger et nettverk av gravkjellere. Gravkjellerne ble i hovedsak bygd etter bybrannen i 1681, og i perioden fra 1681 til 1805 ble det gravsatt over hundre kister. Byens rike og mektige familier betalte for å bli stedt til hvile her, noe som ble en viktig inntektskilde for kirken.

I løpet av de siste to hundre år har hvelvrommene blitt ombygd og delvis ødelagt i forbindelse med bygging av varme-anlegg. Flere kister ble tatt ut av kjelleren og gjenbegravd, resten ble stablet i et av hvelvrommene. I den senere tid er det blitt foretatt en opprydding og undersøkelse av gravmaterialet i kjelleren. De gjenværende kistene står i dag plassert i hyller.

Steinhoggermerkene
På middelalderdelen av kirken – koret og østre halvdel av skipet – har mange av de fint hugne klebersteinene merket til den steinhuggeren som laget steinene tidlig på 1200-tallet. De samme merkene finnes også på domkirken, og viser at arbeiderne kom fra bygghytten der. Det vanligste er en femtakket stjerne – et pentagram. Årsaken til merkingen er trolig avlønning for arbeidet.

Grunnsteinen
På østsiden av koret, en meter over bakken, står kirkens ”grunnstein” med en innskrift på gammelnorsk med gotiske bokstaver.: HIN HELGHA MARIA À MIK – BIORN SIGNARSSON GER E MIK (DEN HELLIGE MARIA EIER MEG – BJØRN SIGNARSSON GJORDE MEG). Bjørn var trolig byggherren som finansierte arbeidet. Slike innskrifter er svært uvanlige i Norge.

Opplysningene i artikkelen overfor er hentet fra jubileumssidene til Vår Frue kirke. Les mer om jubileet og kirken her: Vår Frue kirke