NRK Meny
Normal

Vann er tykkere enn blod

Vi kan velge å forlate Gud, men han forlater aldri oss, sier Eilev Erikstein.

Tro, håp og kjærlighet
Foto: Illustrasjon

En av Tarjei Vesaas sine mest kjente skikkelser er ”Tusten” i boka ”Fuglane”. ”Tusten” er ikke regna for noe særlig. Han har ikke lett for praktiske ting, er fattig på ord og hans kunnskap om rugdetrekk blir lite verdsatt. Folk har gitt ham klengenavn etter ei tustegran.

Et slags sjølportrett - med visse forbehold, skal Vesaas ha kalt det.

I novella om Tusten heter det: ”Tusten vart stansa midt på landevegen og spurtd om han kunne ta ein vedhogst. Det stod ein stor, høg mann framfor han og såg han inn i auga:

- Kva, sa Tusten forfjamsa. Han trudde ikkje han hadde høyrt rett. Av og til hadde han øyresus. Men hadde ikkje mannen sagt Mattis. Den andre tok det opp att: - Eg spurde berre om du kunne ta på deg noko vedhogst for meg, Mattis? Mattis, sa han. Som om ingenting var. Som om det hadde vore einkvar annan arbeidskar.”

I møte med den høye mannen, får Mattis navn og opplever at det bruk for ham. Og jeg kan ikke dy meg for å tenke at det må være som å møte Gud. Gud som ser bakom og forbi. Den Gode Gud som ser sine egne trekk i hvert eneste menneske.

Gud som trenger oss til å gjøre Hans gjerning på jorda. I vedahaugen, på fabrikken, ved sjukesenga, ved pc-en eller bak et lastebilratt. En Gud som ser at menneskeverdet heller ikke er avhengig av det vi gjør - bare at vi er hans skapning.

I dagens tekst fra Samuelsboka i Det Gamle testamentet heter det: "Gud ser ikkje på det som menneska ser på. Menneska ser på det som fell i augo, men Herren ser på hjarta."

Guds kjærlighet til mennesket fikk store konsekvenser. Hans frelsesverk kosta Hans Sønn livet. En gang ble vi gitt navn og innvidd til tjeneste i Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånds navn.

Det var ikke på grunn av vår klokskap, men Guds store kjærlighet til oss. Noen få vassdråper over hodet og korsmerket på brystet. Så blei vi bada i dåpsvatnet. Et vatn som for alltid opprettholder forbindelsen til Gud.

Guds dåpsvatn er tjukkere enn blod. Vi kan forlate Ham. Kan godt si at vi ikke vil ha noe med Gud å gjøre. Men Han forlater aldri oss. Han ser bakom og forbi. Han ser på hjertet.