Teksten er fra Luk. 2, 41 – 52.
Svalbard Kirke er verdens nordligste kirke. Den ligger 78 grader nord, under Plattåfjellet i Longyearbyen.
Denne uke feirer Svalbard Kirke 50 år. I seg selv en ung alder, men historien går videre tilbake til begynnelsen av nittenhundretallet og den første kirke på Svalbard som ble bygget av gruveselskapet Store Norske i 1921.
Svalbard Kirke er den eneste menighetskirke i Norge som har åpent døgnet rundt, både i mørketiden og i den lyse tiden. Ofte finner turister og fastboende veien til kirka, både for å se, sitte ned med en kopp kaffe i kirkestua, og kanskje tenne et lys.
Vi trenger slike rom som er annerledes, et rom for å være tilstede uten å prestere noe som helst. Bare få lov til å være menneske i Guds Hus. Puste inn, og puste ut.
Det er oktober, og Gud har igjen latt sine engler male himmelen i sterke blåfarger, de polare blåfargene. Et vakkert mektig kunstverk!
Når jeg ser opp på himmelen over Svalbard, så tenker jeg på de to ordene Gud presenterer seg selv med i Gamle Testamentet: ”Jeg er! ” Ja, i sannhet, - Gud er!
Han finnes både oppe i den mektige himmelhvelvingen, på landjorda og inne i selve kirka.
Tenner vi et lys i kirka, med eller uten ord, oppnås det kontakt med Skaperen sjølve. Han som gir liv til alt liv. Selve pusten, alt livs ånd
Noen ganger tenner vi vårt røkelseskar i Svalbard Kirke, en gave fra våre russiske ortodokse venner i Barentsburg.
Som røyken stiger opp mot himmelen, stiger også våre bønner, våre rop og våre sukk, opp til Skaperen av alt liv!
Jesus var en gang et lite barn. Et menneskebarn, født og oppvokst som et menneske. Vi vet lite om hans barndom. Kun èn fortelling er skildret i Bibelen.
Da var han blitt tolv år gammel, og ble værende i tempelet mens foreldrene lette etter ham i flere dager. Foreldrene var redde.
Hva hadde skjedd med deres sønn? Hva var skjedd med deres ungdom?
Men Jesus svarte slik vi leser det i Lukas 2: ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?”
Jesus hadde behov for å lese i Skriften, han hadde behov for å diskutere, lytte til og komme med spørsmål om hva som stod der, og han hadde behov for å være i det hus hvor alteret var, - selve møtestedet mellom jord og himmel!
Vi har noe å lære der. Når selv Jesus måtte sitte ned i sin Fars Hus for å studere og reflektere, så kan det jo hende at også vi har godt av noen pusterom.
I våre samfunn som ofte er preget av stress og jag, tiden som ikke strekker til, er det god helse å oppsøke dette annerledes huset.
Huset til han som er!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører ”Sjå krossen blenkjer i ishavssol” av og med Liv Mari Schei.
