God morn!
I sommer har Nord-Norge vært velsignet med et nydelig sommervær. Sol og varme dag etter dag, og alle har kjent hvor godt det har gjort. Men akkurat i den fineste godværsperioden hadde vi lagt ferien sørpå. Jeg må innrømme at det var litt hardt å gå i regnværet sørpå og få tekstmeldinger fra kompiser om nydelige fjellturer, og se vakre midnattsolbilder på TV.
Jeg følte jeg var på feil sted. Og jeg lengtet heim – for jeg vet hvor fantastisk flott det er nordpå når sommeren først slår til. Jeg undersøkte på internett om det fantes billige flybilletter, så vi kunne reise heim før tiden. Men det gjorde det ikke – alle skulle nordover, og vi måtte bli værende der vi var.
Slik kan det også være noen ganger i kristenlivet – en opplevelse av å være på feil sted. Livet kan oppleves som en ørkenvandring, hverdagen er tung å komme gjennom, og Gud er fjern og taus. Jeg kan huske hvordan det var å leve som en glad kristen med sterke og berusende følelser, og jeg lengter tilbake dit.
Jeg ser med misunnelse på de som lever det gode liv på solsiden. Men jeg kan ikke kjøpe billett dit, jeg er nødt til å bli værende der jeg er. Og jeg lengter og tørster – jeg lengter heim, til den Gud som jeg tror på.
Når en hebreer skal beskrive lengsel, bruker han bildet av en avsvidd ørken som tørster etter vårregn som kan væte jorda. For meg som nordlending er det mer naturlig å snu på bildet. Den som har opplevd sydvest og regn i ukesvis, vet hva det er å være værsjuk – og hvor mye sola betyr.
Lengselen, hungeren og tørsten er en viktig drivkraft i livet. Den hjelper meg til å holde ut der jeg er – enten det er i ørkenen, eller i regnværet. Og lengselen driver meg framover. Den er dypest sett det vi kaller tro. For det er lengselen som får oss til å vende oss mot Gud, på den plassen der vi er. Og lengte heim. Det er tørsten som gir lys til vår vandring.
Det står skrevet i dagens bibeltekst:
3 La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Han kommer like visst som lyset om morgenen. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden. (Hos.6, 3).
En dag skal vi finne fram. Eller rettere sagt: Gud skal komme til oss. Kanskje kommer vi til et annet sted enn vi trodde. - Det hører med til historien at jeg fikk rikelig sol og varme senere i sommer et annet sted - på Corsica. Det er også et flott sted. Der fikk jeg kurert værsjuka, det var fort gjort. Men heimlengselen og tørsten etter Gud bærer jeg med meg hele tiden.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Kristin Reitan synge den gamle irske salmen ”Deg å få skode”.
