Teksten er hentet fra Joh. 20,19-29.
Når kjenner du en god fred? At det er godt å være til. Ikke for mye styr. Ei god ro rundt deg. Sinn og tanker avstemt på en behagelig måte. Kroppen slapper av. Blir det en god fred?
Jeg har små unger. Det betyr at freden helst senker seg, når de små er i seng. Lekene og rotet er ryddet bort. Du verden, så deilig å sette seg i en god stol! Puste djupt. Slappe av. Kjenne på takknemlighet for det som har gjort meg sliten. Det er en god fred!
Påskehøytida gir meg òg øyeblikk av fred. I skarp motsetning den ufred som herjer i Det Hellige land nå. I år 33 var det òg uro. Siste påsken Jesus levde. Korsfestelsen må ha ført til kaos for de som stod ham nærmest. Disiplene hadde satset alt. Nå var det slutt. Jesus var dømt. Drept. Og gravlagt. Og hva kom til å skje med dem?
Noen dager etter henrettelsen, var disiplene sammen. For stengt dør selvfølgelig. Forvirret hørte de på Maria Magdalena. Hun fortalte at hun hadde funnet ei tom grav, at hun hadde møtt Jesus, og at han hadde snakket til henne. Det virket så utrolig. Gikk det an å tro på det? Tankene fòr alle veier.
Plutselig. Stod Jesus der. Midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
Ingen forklaring. Ikke noe svar på alle spørsmålene. Og slettes ingen tale. Jesus sa bare, fire små ord: "Fred være med dere." Så viste han dem sårene. Naglemerker i hendene. Det gjorde vondt å se så nært. Smerten ble veldig synlig. Derfor sa Jesus enda en gang: "Fred være med dere." Jeg er sikker på at det ble sånn. Den kvelden kjente urolige disipler at de fyltes av en god fred!
Bare en av dem hadde det annerledes. Han hadde ikke vært der den kvelden. Jeg vet ikke hva det var med Tomas. Men noen lett mann å overbevise; det var han ikke! Disiplene fortalte at de hadde sett Jesus, men Tomas, han ga klar melding: - Får jeg ikke se naglemerkene og kjenne på dem, så vil ikke jeg tro!
Åtte dager senere. Disiplene var sammen igjen. Tomas òg. Da kom Jesus enda en gang, og nå var det en tvilende Tomas sin tur til å høre ordene: "Fred være med dere." Etterhvert fyltes også Tomas med tro. Og med fred.
Tenk at det var akkurat de ordene Jesus kom med til forskremte disipler. "Fred være med dere." Enkle ord. Men du verden for en virkning!
Jeg ser for meg at fredsønsket fra Jesus, det må være noe av det viktigste som troende mennesker tar med seg inn i en urolig tid. Er du ikke enig i at der er godt å høre; "Fred være med dere."
Jeg møter jevnlig mennesker som har det vondt. Som aldri skal få sin kjære tilbake. Som må se at kroppen svekkes. Som kjenner uro i møte med dagene som kommer. Og Tomas, han er ikke alene i kamp med tvilen. Sånne ganger strever jeg med å finne gode ord, men det kan være godt å be. Om å bli fylt av fred.