Teksten er hetent fra Ordsp. 5, 15-23.
For en tid tilbake fikk min venn en melding på mobilen fra en kamerat: Det var først en tegning av en ung kvinnekropp, deretter en mer sammensunken kvinnekropp, og til slutt en litt uformelig eldre kvinne. Teksten lød: ”Husk å bytte før det er for sent.” Meldinga var selvsagt humoristisk ment, likevel er det et alvor over sånne signaler.
Dagens Bibelhilsen er litt overraskende ved første øyekast: Drikk av din egen brønn, rennende vann fra din egen kilde! La ikke dine kilder renne ut på gaten, dine bekker flyte på plasser og torg! Du skal ha dem helt for deg selv og ikke dele dem med andre. Vi er vant til ord om å dele, og vi hører stadig at de første kristne hadde alt felles. Dette er et forbilde for oss. Men da var det altså ikke snakk om livsledsagereJ. Og det er dét det er snakk om her. Teksten fortsetter: Gled deg over din ungdoms hustru, den elskelige hind, den yndige gasell!
Fryd deg alltid ved hennes barm, la hennes kjærlighet stadig beruse deg! Lettere sagt enn gjort, sier du kanskje. Det er ikke alltid ens hustru eller ektemann fremstår som noen yndig gasell eller stolt hjort. Hva da? ”Husk å bytte før det er for sent.”, sier tekstmeldinga. ”Drikk av din egen brønn. Gled deg over din ungdoms hustru," sier Bibelen.
Ingen kan vedta å glede seg over en annen. Ingen kan bestemme seg for å la seg beruse av kjærlighet. Er det ikke da bedre å ”bytte”, når magien er borte? Hva vil Bibelens sterke oppfordringer formidle inn i vår utfordrende hverdag?
Når Bibelen taler til oss om vårt liv sammen, er det alltid med utgangspunkt i Guds kjærlighet til oss. ”Jeg gleder meg over deg.” sier Gud til oss i dagens tekst. ”Jeg bytter deg ikke ut på en dårlig dag. Kjærligheten min til deg blir aldri borte.” I dagens tekst beskriver Gud sin kjærlighet til oss med ord om trofasthet og tålmodighet, forpliktelse og raushet. Og kanskje er det nettopp i møte med denne kjærligheten at vi henter det vi trenger for å gi hverandre slike gaver?
Vi vet at livet er komplisert. Noen opplever utfordringer i samlivet som ikke er til å leve med. De skal slippe å ta til seg akkurat dette. Men for oss andre er dagen i dag en påminnelse: Om forpliktelser som bærer dårlige dager, om trofasthet som tåler en støyt, om hardfør kjærlighet som ikke gir seg. Det er en utfordring å gi en slik kjærlighet, men tenk for en gave å få motta!
Og vi har faktisk alle fått den, av Gud. Han som alltid er trofast, selv når vi svikter, Han vil aldri si: ”Jeg elsker deg ikke lenger.” Han har lova å ikke bytte oss ut. Og denne kjærligheten til meg, og til deg, er ikke noe pliktløp. Den er fylt med glede.
Vil du skrive e-post til Marita Sørheim, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører CajsaStina Åkerström synge sin egen”De vacraste orden”.