Julen er godt budskap fra Gud. Ikke minst er det godt budskap for alle som føler seg utenfor de gode og vellykkede sammenhengene. Dessverre bærer ikke julefeiringen vår mye preg av dette. I før-juls trafikken er det ikke plass til mye annet enn handlende, smilende og glade ansikter. For ”på julekvelden skal jo alle sammen være gla`”.
Julen er et konkret tegn fra Gud om tilhørighet og håp for alle. For vi trenger tegn. Og Guds-tegnet vi får i julen er et sterkt bevis på at Gud er hos ”outsiderne”.
”Og dette skal dere ha som TEGN; dere skal finne et barn som er svøpt og som ligger i en krybbe”.
Tegnet fra Gud var en krybbe som var plassert utenfor. For det var ikke plass til ham blant de som hadde innflytelse og makt. Det var ikke rom for ham i anstendige sammenhenger. Og det var ikke engang plass til ham i herberget.
Juleevangeliet forteller til overmål om et barn som ble født utenfor ekteskapets og storfamiliens trygge rammer, som ble født i okkupert land av foreldre uten papirer i orden, - og i tillegg ble moren avvist i døren da riene meldte seg.
Hyrdene var de første som fikk høre om denne betydningsfulle fødselen,- de som på den tiden var regnet som samfunnets outsidere. I rettssaker talte de ikke engang som vitner. Men Gud innkalte dem som de mest troverdige vitnene da Han lot seg føde inn i vår virkelighet.
Gud lot seg føde utenfor fellesskapene for å vise at Han vil høre sammen med alle som er utenfor. Derfor er julebudskapet håpstegn fra Gud til alle outsidere,- de som er presset ut på grunn av ensomhet, sorg, svik, fordømmelse, arbeidsledighet, misbruk eller urettferdighet. Det er disse som aller mest fortjener å kjenne julens varme og lys.
For kanskje handler julen først og fremst om at det hellige er sårbart.
Engler daler ned i skjul. I Kirkens Bymisjon tror de på engler. På byengler. For noen av de som har ekstra mye å streve med i livet og som føler seg utenfor, selger denne julen engler som de har laget av knust glass.
Det er glass som er tråkket på, vraket og kastet bort. Av det knuste glasset har de laget nydelige engler som mer enn mye illustrerer julens budskap på en talende måte. For den hellige er i det som er knust og i det som er sårbart. Han er hos de som er satt utenfor.
I en vakker tekst i Det Gamle Testamenet sier Gud at; ”I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden . Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende” (Jes.).
Etter å ha vært prest i en farget menighet i Sør-Afrika i apartheidtiden, vet jeg at julen er håpstegn for mange fattige og undertrykte mennesker i verden. De er tvunget til å leve utenfor gode sammenhenger, men de finner håp i at Gud valgte å bli født utenfor. – Han er en av oss, sier de. – Ved å la seg bli født av fattige foreldre som det ikke var plass og rom for, er Han et sterkt tegn om håp for alle outsidere.
Etter fødselen levde Han også utenfor da Han bare noen dager gammel ble flyktning fordi foreldrene måtte ta Ham med til Afrika for å søke asyl i Egypt.
Vi som er så heldige å leve innenfor de gode sammenhengene, kan i førjulstiden varme noen av Hans minste som er tvunget til å leve utenfor. Vi kan gi litt ekstra til Kirkens Nødhjelp. Vi kan kna litt ekstra kjærlighet inn i marsipanen.
Vi kan putte en ekstra seddel i Frelsesarmeens gryte. Vi kan sende julekort til noen som vi vet ikke vil få så mange. Vi kan inkludere noen som føler seg utenfor. For i førjulstiden gir vi. I år kan vi gi enda mer av vår tid, våre penger, vårt nærvær, vår omsorg og våre krefter til noen av de som er utenfor og som i særlig grad trenger et varmende Guds-nævær.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Henning Sommerro synge sin egen sang ”Den fattige Gud”, - med tekst av Edvard Hoem.
