Trygg framtid?

Fasten er den tiden på året der vi utfordres til å ransake oss selv. Vi skal spørre oss selv om vi forvalter våre rikdommer slik at vi trygt kan møte fremtiden, sier Atle Sommerfeldt.

Atle Sommerfeldt
Foto: Kirkens Nødhjelp / Jostein Havik Eriksen

Teksten er henta frå 1. Kor. 10.1-12.

Det er nesten slik at vi ikke tror det. Norge, et av de fattigste landene i Europa for hundre år siden, er i dag det beste landet å bo i. Vi er rikest i verden, vi har den best fungerende velferdstaten av alle land og vi har så mange penger i banken at vi også har sikret fremtidige generasjoners velstand.

Selv om grunnlaget for den utrolige situasjonen Norge og nordmenn er kommet i, skyldes historiske og geologiske tilfeldigheter, er det også riktig av oss å være stolte over hvordan vi har forvaltet denne tilfeldigheten. Vi har klart å organisere olje og gass virksomheten slik at inntektene blir i landet og kommer det store flertall av nordmenn til gode. Det er ikke mange land som har klart det. For de fleste land, både i nord og sør, er store inntekter fra naturressurser blitt til en forbannelse for befolkningen.

Utvinningen av naturressursene har ført til store miljø-ødeleggelser, en korrupt elite har tatt det meste av inntektene og plassert dem i skatteparadiser samtidig som de har overlatt til amerikanere, europeere og kinesere å drifte virksomheten.

Gullgruvedriften i tanzania er ett av mange eksempler. Kirker og muslimske organisasjoner i Tanzania, har i en rapport som Kirkens Nødhjelp har støttet, påvist hvordan gullgruvedriften ble overlatt til et utenlandsk eid selskap.

Selskapet tvangsflyttet mange hundre tusen mennesker uten å gi dem reell kompensasjon. De bruker meget skadelige gifter i prosessen fra malm til gull. Bare 4 til 5 % av gruvenes overskudd forblir i Tanzania. I Norge kommer rundt 70% av innntektene fra olje og gassvirksomheten befolkningen til gode.

Så vi kan være stolte av oss selv. Vi har organisert oss slik at vi står trygt inn i fremtiden.

Også Israelsfolket trodde de hadde sikret seg godt for fremtiden etter at Gud selv hadde ledet dem ut av Egypt. Selvom de mange årene i ørkenen var strevsomme og mange tvilte på Gud, var de alikevel overbevist om at Guds utvelgelse ga dem sikkerhet for fremtiden uansett hvordan de oppførte seg og levde. Men det er mange fortellinger i Det gamle testamentet om hvordan Gud straffer folket fordi de misbrukte Guds tillit.

Det var mangt som ikke var som det skulle i Korint-menigheten også. Det var splid og strid og mye hovmod. Derfor henviser Paulus korinterne til Israelfolkets erfaringer og understreker at den som tror han står støtt, må passe seg så han ikke faller.

Også vi som er norske og lever i 2008 må passe oss. Vi står støtt i dag og kan komme til å tro at vi vil stå støtt for all fremtid. Men vi kan risikere å glemme hvor vi kom fra. Vi kan forledes til å overse de verdiene vi utviklet som nasjonalt fellesskap: solidaritet med hverandre, anerkjennelse av alles rett til å være med å forme framtiden, bevisstheten om at naturressursene tilhører fellesskapet og må forvaltes slik at alle får glede av dem, også kommende generasjoner.

Fastetiden er den tiden på året der vi utfordres til å ransake oss selv. Vi skal spørre oss selv og hverandre om vi og nasjonen Norge forvalter våre rikdommer slik at vi kan stå støtt også inn i fremtiden.

Skriv til Atle Sommerfeldt.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører ans Espen Gihle med "Kjære Gud, når eg bed".

Hør andakten 3. mars 2008