Teksten er hentet fra Daniel 12, 1-4.
På gården der moren min kommer fra, gjømte de en radio under krigen. Historiene om den fascinerte meg veldig da jeg var guttunge. For en som hadde vokst opp med TVapparater både her og der, med både NRK, Sverige 1 og 2 i farger, var det nesten som science fiction å høre om sjeldne radioer som måtte gjømmes for okkupantene. Hvorfor var den radioen så viktig?
”London”, svarte de gamle da. De måtte høre ”stemmen fra London”. Den fortalte om en annen virkelighet enn det okkupantene gjorde. Den fortalte nyheter fra krigens gang. Ikke minst fortalte den de som satt i et okkupert land og hørte på, at de hadde venner, -mektige venner, som kunne hjelpe. Jeg synes jeg ser dem, der de samlet seg ute i skogen rundt apparatet, og lyttet etter håp.
”Frykt ikke, jeg kommer med bud til dere om en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser i davids by, han er Kristus, Herren” Det sa budbringeren fra himmelen til gjeterne som satt samlet rundt varmen den første julenatt. Denne stemmen fra himmelen tente et så stort håp at den alltid vil bli husket. Det er 2000 år siden de ble sagt, men fortsatt skaper disse ordene mange gode følelser, håp og varme.
Ordene kom fra en engel. En Guds budbærer. I Bibelens univers finnes englene rundt oss for å hjelpe oss, og bringe nyheter som Guds handlinger. Da Jesus ble født var de der, -en hel hær av dem. På oppstandelsesdagen var de der, ved kristi himmelfart og mange andre anledninger. I vanskelige tider kommer de med håp. De forteller at vi har mektige venner som kan hjelpe.
I dag er det Mikkelsdag, dagen til ære for erkeengelen Mikael, den mektigste av dem alle. Mikael er en av to navngitte engler i Bibelen. Han er den store skytsengelen. Han sloss for de svake, han kjemper mot ondskapen, og til slutt skal han beseire den.
Tror du på engler?
Det er litt i grenseland, føler jeg, av hva jeg klarer å tro. Det er litt science fiction. Men at jeg trenger budbærere som kan fortelle om håp og framtid, om mektige venner, og om kjærligheten som vil seire til slutt, det er sikkert. Tenk om det finnes usynlige venner, sånne budbærere? Jeg synes hvert menneske som sprer håp og lys rundt seg, øker mistanken om at englene finnes.
Og på et eller annet sted ligger det kanskje en bortgjemt mottager, som er barnetroens åpenhet. Det er verdt å passe godt på den.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Paal Flaata synge ”En neve jord”.
