Kjærligheten gir styrke til å tåle det utålelige. Kjærligheten gir krefter til å holde ut selv når kraften er brukt opp. Kjærligheten gir glede inn i de tristeste dagene.
Dette er erfaringer vi er mange som deler. Kjærligheten bærer, den lindrer, trøster og holder oss oppe, når vi selv ikke fatter hvordan. I sorg, sykdom og angst er kjærligheten en kraft som gjør den avgjørende forskjellen: At der er noen som ser meg, tenker på meg og ber for meg.
At noen tar omkring meg og gir meg av seg selv – det løfter meg videre. Slik bærer vi hverandres liv – du bærer de du viser kjærlighet og de som bryr seg om deg, bærer deg. Ganske motsatt vet vi at når kjærligheten blir borte, når vi blir forlatt, eller mistanke og hat trer inn i stedet, da er vi så sårbare og hudløse som bare det. Savnet og lengselen lar seg ikke overdøve av ytre rikdom og ting og suksess. Fasaden kan se så bra ut, men inne er der tomhet.
Det viktigste av alt er gratis er ikke bare en knakende god oneliner, men det er en dyp sannhet i de ordene: Ikke noe kan erstatte kjærligheten mellom mennesker – og den kan ikke kjøpes: Ikke fordi den er så dyr, men fordi den i sitt vesen er gratis – et ord som kommer av gratia – og som betyr nåde.
Kjærligheten mellom mennesker er et avbilde av Guds vesen. Han har lagt ned i oss evnen til å elske og lengselen etter å bli elsket. Størst av alt er kjærligheten.
Men den er ikke selvsagt – og under visse vilkår skjer der noe, selv blant dem som elsket hverandre og var vevet sammen: Kjærligheten blir kald. Egoismen og behovet for å ta vare på seg selv, dreper omsorg og omtanke.
Jesus beskriver i bilder hvordan det skal bli tider da fiendskap og konflikter skal følge også i sporene hos dem som tror på han – det skal bli en kamp om å holde oppe samhold og fellesskap – og han sier det slik: Fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Historien har vist at dette har skjedd, også mellom dem som har kalt seg kristne. Det er mange kapitler i kirkens historiebok som vi gremmer oss over. Det er ingen tvil om at dette har fått mennesker helt inn i vår tid til å vende troen og Kristus ryggen. Det har vært kulde i stedenfor kjærlighet og omsorg.
I vår tid utfordres vi også til å vise kjærlighet, både i uenigheter og i konflikter, både til dem vi deler troen med og mennesker som tror annerledes. Ikke noe taler så sterkt som å vise omsorg og respekt for dem vi er uenige med.
Troens språk er ikke bare ord, og kanskje ikke først og fremst ord, men det er holdninger og handlinger. Det er de som forteller om hvem vi er og hvem vi tror på. Når det henger sammen, driver det til ettertanke og tro. Når det ikke henger sammen, skaper det mistro og tvil.
Kanskje det blir en utfordring for denne dagen – å tenke over hva du forteller andre om hvem du er og hva du tror på. Og aller mest: Hvem du tror på?
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Hilde Svela synge folketonen ”Jesus din søte forening å smake”.