Teksten er hentet fra Luk. 16, 10–13.
En dag på forsommeren i år kom jeg ut i min lille hage og oppdaget at en av de rare, markkrypende staudene jeg har helt ut mot veien, hadde blitt betydelige mindre i løpet av natta. En eller annen forbipasserende hadde forsynt seg med det meste av den.
Den kommer nok til å vokse seg større igjen, men akkurat denne sommeren har den vært nokså stusselig. Jeg vet det sies at man skal stjele avleggere for å få dem til. Og det er kanskje det han eller hun som forsynte seg så grovt av min plante, har unnskyldt seg med – om vedkommende trengte en unnskyldning, da.
Jeg har ikke brukt mye energi på hendelsen, men jeg har tillatt meg å tenke at dersom vedkommende hadde ringt på og spurt, ville jeg helt sikkert gitt bort en del av planta mi. Og hvis det nå var et poeng å følge ”avlegger-regelen” og forsyne seg usett, behøvde man vel ikke vært så grådig? Det går jo an å ta hensyn…
”Dersom dere ikke har vist troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe dere selv kan eie?” sier Jesus. Sagt på en annen måte: Hvem vil gi bort noe som er kjært til noen som ikke forvalter ting godt? Og den virkelige prøven er altså ikke hvordan vi tar vare på det vi selv eier og har betalt, men hvordan vi behandler det som andre eier – eller som er felleseie.
Jeg har tenkt en del på det denne sommeren. At jeg setter pris på at mennesker vet forskjell på ditt og mitt, at vi forvalter det som er andres på en god måte – og at vi verner om det som er felles gods. Naturen vår, for eksempel. Mye viktigere enn min lille staude.
Gud har gitt oss skaperverket i gave. Sammen! Det handler ikke bare om min og din hage eller bosted, men om jorda vår… Sammen! Det vanskelige og pinlige ved å være norsk i denne sammenheng, er at vi faktisk har fått mye vi selv kan eie, selv om vi ikke har vist så mye troskap mot det som hører andre – eller alle – til.
Det er plundrete å ta seg selv i nakken i en av verdens rikeste land der vi merker så lite til konsekvensene av miljømessig vanskjøtsel gjennom hverdagen. Det ser jo så bra ut i vårt grønne land om sommeren, og vi overlever jo om skiføret kan bli vesentlig dårligere – om noen tiår?
I dagens tekst utfordrer Jesus oss til å være ”tro i smått”. Han sørget for at både nyttevekster og nesten helt unyttige stauder som mest av alt skulle være vakre for øyet, fikk sin plass i hans fantastiske skaperverk.
Så ga han oss alt dette i felles gave. Nå utfordrer han oss: Vis troskap i forhold til den gaven naturen er, og som du deler med resten av verden! Gjør det du kan for alles beste. Vær tro i smått – og vis troskap mot det som også hører andre til!
Vi hører den svenske vokalgruppen ”The Real Group” synge salmen ”I denne ljuva sommartid”.
