Teksten er hentet fra Åp. 7, 9-12.
Hva skal vi egentlig mene om himmelen?
Den gamle forkynnelsen om perleporten og gater av gull har stilnet, og er vel egentlig ikke erstattet av andre ord.
Jeg tror en gjennomgang av norsk forkynnelse i dag, vil vise at himmelen er et tema som omtales ganske sjeldent.
Enhver som har forkynt en stund, vet hvor fort en kan ramle ut i klisjeer når himmelen er tema.
Og i tillegg:
I den rike del av verden har vi oppnådd så mange goder at selv himmelen har bleknet. Hvorfor skal vi snakke om den – vi har jo så mye å glede oss over allerede.
Det er vanskelig å nyte livet på jorda og lengte etter himmelen – samtidig.
Det er ikke tilfeldig at de sterkeste beskrivelsene – og sangene om himmelen kommer fra mennesker og land der det er alt annet enn velferd og overflod.
I den fattige del av verden er håpet om den gode himmel langt tydeligere i forkynnelsen og lovsangen enn den er det hos oss.
Sammenhengen kan synes ganske nærliggende. Overflod og trygghet gjør himmelen til noe fjernt, fattigdom og lidelse skaper lengsel etter himmelens goder.
Men ikke nødvendigvis en passiv lengsel. Det er lite hold i den gamle marxistiske religionskritikk, den som påstod at religion var opium for folket. Det er beviselig ikke slik at en sterk tro på Guds gode himmel gjør deg likegyldig hvordan livet er her og nå.
Det ser heller ut til å være motsatt.
Det er i de land der forkynnelsen av himmelen er sterkest, at frigjøringsteologien er skapt. Teologien som ansvarliggjør mennesket for hvordan vi lever her og nå.
Å tro på en god himmel – skaper engasjement for den gode jord.
kje din vilje – som i himmelen så og på jorden, ber vi i vårt Fadervår. Det ligger et livsprogram i denne bønnen.
Troen på himmelen skal gi oss krefter, mot og håp til å kjempe for den jorda Gud har gitt oss.
Derfor er det et stort tap dersom ordene og forkynnelsen om himmelen drukner i vårt velferdssamfunn. Nå trenger vi himmeltroen mer enn noen gang før.
Vi trenger å minnes om at jord og himmel hører sammen – at vi er del av en større sammenheng enn den vi kan skape selv.
En sammenheng der mangfoldet og rausheten er større enn egen smålighet.
Vi trenger å høre første verset fra dagens tekst i Johannes Åpenbaring, der himmelen beskrives med ord som sprenger alle de grensene vi altfor ofte slår rundt eget liv.
”Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål”
Og når vi etter dette ber: Som i himmelen – så og på jorden – da er troen på himmelen og kampen for den gode jord blitt til ett.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Sigvart Dagsland i sangen ”Himmel”.
