Teksten er hentet fra Amos 5, 7 – 12.
I forbindelse med en konferanse om etikk og naturforvaltning i Trondheim i 2001 ble det laget en Hustavle. En hustavle er et godt gammel hjelpemiddel hvor viktige regler for livet er slått opp. Hustavla stod på et godt synlig sted som stadig skulle minne folk på hva som er det viktige i livet når de gikk inn og ut til sine mange gjøremål.
Hustavla fra 2001 handler om ” Ropet fra en såret jord” Poetisk i formen, profetisk i innhold; Menneske, du som har kunnskap om godt og vondt. Livet er truet, ta ditt ansvar.
Kunstneren Håkon Bleken har illustrert denne hustavla. Et bilde i blått. Fra skapelsen, der mennesket blir til, formet av jord, Guds ånde er blåst inn dets nese, mennesket er i ferd med å våkne til liv og reise seg opp på jorden. Men bak skimter vi ansikt, Skaperens.
Gud ser inn på jorden, alltid. Holder sine øyne vendt mot oss, vi fornemmer hans skjulte ansikt bak alt det han har skapt.
Han har lagt sin vilje inn på jorden. Han kommer nær. Like nær meg som mitt medmenneske gjør. Han står bak min nestes øyne, og i det møte merker jeg Skaperens vilje som spør: er du et medmenneske som holder din nestes liv varsomt mellom dine hender?
Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør stummende mørke til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på havets vann og øser det ut over jorden – Herren er hans navn.
Forteller profeten Amos, og profeten har mottatt et budskap fra Gud og fortsetter
Dere tråkker småkårsfolk ned og krever korn i avgift av dem.
For jeg kjenner de mange overtredelser og de tallrike synder dere har gjort, dere som forfølger uskyldige folk, tar imot bestikkelser og driver fattigfolk bort fra retten.
Gud er den minstes vokter og forsvarer. Han tåler ikke at et menneske blir tråkket på Da reiser det seg et voldsomt engasjement som næres av hans kjærlighet til den han har skapt. Vi kjenner igjen den siden av kjærligheten alle, når noen vi er glad i, er truet på livet. Da henter vi ut uante krefter til kamp for den vi elsker. Slik er Gud. Vi har dette fra ham. De små og de fattige skal ikke tråkkes på. Men løftes fram, og bli gitt tilbake sin verdighet.
Det er den siste tida også i Norge blitt fokusert på at det også er mange fattige blant oss. De føler seg uverdige og bitte små, forteller de som er rammet. Selvforakten er stor. Når du virkelig ser et menneske og tar vare på det, så gir du det verdigheten tilbake.
Det skulle ikke være fattige mellom oss, hadde vi bare vågd å gjøre det Gud vil, å stoppe opp og være et medmenneske.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører "Den fattige Gud" med Henning Sommerro.
