Teksten er hentet fra Jer 1, 4-10.
Iblant kan en lure på om profeten Jeremia var så beskjeden - at han gikk bakerst selv når han gikk alene…, som det heter. I alle fall hørtes det sånn ut ved starten av karrieren hans. Da han ble kalt av Gud til å være profet, reagerte han nemlig med beskjedenhet nesten til det selvutslettende.
Han var overhodet ikke brukbar til en sånn jobb, sa han. Han skyldte på at han var for ung, og at han ikke hadde talegaver, og at vår Herre kort sagt burde se seg om etter bedre kandidater.
Slik forteller han sjøl om det: Herrens ord kom til meg, og det lød så: "Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg." Men jeg svarte: "Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!" Ikke sant, jeg går bakerst selv når jeg går alene, kjære Gud. Jeg er så bedrøvelig.
Men svaret han får på unnamanøvren sin, det viser at Herren nok har gjennomskua litt av hvert. For sånn lød svaret, ifølge Jeremia sjøl: Da sa Herren til meg: "Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg," lyder ordet fra Herren. Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn.
Og Herren sa til meg: "Se, jeg legger mine ord i din munn…." Med andre ord hadde Herren sett at det som det dreide seg om, var frykt. "Vær ikke redd for dem". Jeremia regna klokelig med at han ville få problemer. Han forutså at det Gud ville han skulle si, kunne komme til å kollidere frontalt med det som folk flest mente var rett. Det ville være i utakt med rådende samfunnsfilosofi. Både høy og lav kunne lett bli tråkka på tærne.
Og folk med ømme tær er ikke å spøke med. Så det er lett å forstå Jeremia, og resonnementet hans, og frykten hans. For det kan nok hende den dag i dag, det, nemlig, at den som vil stå for Guds gode vilje i Bibelen, må tåle motbør. En kristen som vil dele med andre kirkens gamle tro og Bibelens ord, risikerer å bli jaget bort på misjonsmarken. Han risikerer å havne i fengsel mange steder i verden.
Og i vårt gamle kristne samfunn risikerer han og hun både å bli verbalt henretta i selskapslivet, og å bli uthengt som mørkemann. Men nå som på Jeremias tid er det ikke nødvendig å være så beskjeden på Guds vegne at man blir gående bakerst selv når man er alene.
For poenget er at man ikke er alene. Nå som før har Gud et løfte til den som vil stå for det Han står for: Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg," lyder ordet fra Herren.
Vil du skrive e-post til Geir Harald Johannessen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Lina Sandells salme "Lat meg ikkje freden misse" som blir sunget av Hilde Nordbakken.