Teksten er hentet fra Joh. 7, 37-39.
Nå er det rett før festen begynner. Vi har hørt korpsene øve i dagevis. I morgen er det 17. mai. Flagg og salutt. Taler og leker. Pølser og is.
Dagens ord fra Bibelen er også hentet fra en fest. En litt annerledes fest en vår 17. mai riktig nok. Jesus feiret løvhyttefest – en hel uke på høsten.
Men også den handlet på sitt vis om frihet, om håp og om framtid. Og den handlet om vann. For vannet var en viktig forutsetning for avling og for vekst.
Det visste det folket mye om som hadde strevd i ørkenen i årevis mens de levde i løvhytter. Og nå bar de vann hver dag i prosesjon fra en brønn i utkanten av byen og inn i tempelet - for gjennom det å sikre grøden og livet.
Stemningen var på topp. Festen nærmet seg sitt klimaks. Så står plutselig Jesus fram og roper ut noen merkelig ord som utvider horisonten for festen:
På den siste dag i høytiden, den store festdagen, stod Jesus fram og ropte: "Den som tørster, la ham få komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann."
Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke kommet, fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten. Jesus sier med dette noe om at det er en lengsel som ligger bakenfor den gleden en fest kan skape, bakenfor den tryggheten som vi kan oppnå når livet gir oss alt det vi trenger.
Det er en tørst som dreier seg om noe mer enn det vi kan oppnå av gode ting i verden. Og her taler Jesus utrolig dristig. For han peker på seg selv som denne underlige vannkilden som kan stille den dypeste tørst hos oss mennesker.
Den indre, åndelige lengsel. Den uro vi bærer på. Den ubestemmelige nød vi kan kjenne inne i oss. Lengselen etter indre frihet.
Den som tørster, la han komme til meg! Det høres rart ut, men mange har opplevd at det er sant. Og mange har registrert at det skjer noe med dem som drikker av dette vannet.
Det er nok ikke alltid så tydelig som en gjerne skulle ønske. Men vi kan merke det – i alle fall av og til. En ny atmosfære av overbærenhet og velvilje. En ny vilje til å se egne svakheter, en ny åpenhet overfor andre.
En ny varme, en ny trygghet, en ny frihet. Eller som Paulus skriver et sted: Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet og trofasthet. For det er Åndens frukt det er snakk om.
Verdier som er knyttet til den store festen vi snart skal feire – som altså ikke er morgensdagens 17. mai, så viktig som den enn er for oss som folk, men pinsen som vi skal feire om noen uker.
Overflodsfesten som overgikk alle andre fester. Frihetens og gledens store fest i kirkens historie.
Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.