Teksten er hentet fra 1. Tim. 6, 6-11.
Det er underlig hvordan noen scener fra en film eller en selvopplevd episode med jevne mellomrom dukker opp i tanken og huskes – uten at vi helt vet hvorfor. Eller en sangstrofe… Jeg har det sånn i forhold til Cornelis Vresvijks "Du kan ingenting ta med deg dit du går…" Jeg må ha vært tenåring da den gikk som en farsott over landet.
En ganske ubekymret ungdom som antakeligvis ikke var særlig opptatt av materialismens snikende fristelse. Allikevel er det altså slik at svensk-hollenderen Vresvijks slager har blitt sittende: Du kan ingen ting ta med deg dit du går…
Jeg ble voksen før jeg fant teksten igjen: I Bibelen. "For vi har ikke hatt med oss noen ting til verden – og kan heller ikke ta noe med oss herfra"; skriver Paulus. "De som vil bli rike, faller i fristelse," fortsetter han – og understreker at "kjærligheten til penger, er roten til alt ondt". Dagens tekst er en skikkelig kraftsats, og kanskje oppleves den litt plagsom fordi vi merker at det er sant? Utspillet til apostelen har heller ingen melodi som klinger i øret. Bare "reine ord for penga…"
"I min hverdag merker jeg sjelden at jeg trenger Jesus," sa ei ung dame til meg for en tid siden. Hun la til: "Mannen min og jeg har hver vår jobb, det tikker inn to lønninger hver måned, vi har et bra hus – uten å ha bygd oss i hjel. Ekteskapet vårt er godt – og ungene våre er friske… Kort sagt: Det oppleves som om hverdagen min går greit uten Gud…"
Både hun og jeg visste at det siste ikke var helt sant; Faktum er at hvis Gud et øyeblikk trakk seg tilbake fra den verden vi kaller vår, kom alt til å rase sammen. Vi ville slutte å puste om ikke han opprettholdt det hele. Allikevel skjønte jeg – og gjenkjente – hva hun mente.
Nå var ikke hun uten fokus på virkelige verdier, men hun møtte fristelsen til å tro at det som holdt livet sammen, var hus og hjem og penger… Det er ikke bare "de som vil bli rike", som faller i fristelse, men alle vi som lever i områder der vi faktisk har mer penger og dermed en enklere hverdag enn store deler av verden.
Vi fristes til å feste våre framtidshåp til en god pensjon, tryggheten vår til en månedlig inntekt og gleden vår til et stort hus, en kostbar ferietur og en bil av siste modell. Bibelen lærer oss noe annet. Håper er knyttet til troen på Jesus; tryggheten vår ligger i at han elsket oss og ga sitt liv for oss, og gleden bunner i at Gud kjenner navnet til den enkelte.
Verken Paulus eller Jesus var motstandere av rikdom. De er bare opptatt av hvordan vi forvalter det som er gitt oss. Kineserne har et ordtak som setter ting litt på plass; "Hvis du eier mer enn syv ting, er det ikke du som eier tingene, men tingene som eier deg", sier de.
Det er det det handler om: Ikke la tingene eller pengene styre livet – verken dagen i dag eller framtida. Søk i hovedsak andre verdier; En av dem består kanskje i å utsette oss selv for en hverdag der vi merker at vi trenger Jesus. Og at vi satser framtida på ham. Vi kan tross alt ikke ta noen ting med oss dit vi går…
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.