Teksten står i
Salme 119, 25-32.
Utenfor en barnehage var det store uteområder og egentlig ingen grunn til begrense barnas utfoldelse ved å sette opp gjerder. Så de lot det være. Etter en stund viste det seg at de fleste ungene holdt seg temmelig nær husveggen når de lekte – som om den ga dem trygghet.
Da satte de opp det gjerdet de tidligere hadde droppet – og oppdaget noe underlig. Før gjerdet kom, brukte ungene et lite område opp mot huset. Nå – med stengslene på plass – nyttet de en mye større del av den plassen de hadde til rådighet; fra husveggen helt ut til gjerdet.
Det virket som om de tydelige grensene ikke hemmet barna, men ga dem trygghet – og mye større frihet.
I salme 119 står det om sånne gjerder… Det står om forskrifter og bud, om Guds Ord og om de rammer om menneskenes liv som det gir. Og salmisten proklamerer med stor glede og tydelig lengsel etter livsutfoldelse:
”Jeg vil løpe den vei dine bud viser, for du frir mitt hjerte fra angst”…
Når noen mennesker snakker om frihet, tenker de seg frihet som fravær av rammer, verdier og forpliktelse. Bibelen gjør ikke det – og jeg tror at den frihet vi mennesker dypest sett både har behov for og har mest igjen for å erfare, ikke har å gjøre med muligheten til å fraskrive seg ansvar eller leve et liv der det ikke finnes noen ”spilleregler” lenger. Vi blir ikke frie av ikke å vite hvor grensene går og gjerdene står, – vi blir hemmet i vår uttrygghet av sånt.
Derfor bekjenner salmisten at han vil ha tak i de gode rammer som Gud setter for menneskelivet. ”Lær meg dine forskrifter,” ber han. Sagt på en annen måte; La meg får tak i bruksanvisningen – håndboka for mitt liv. Han vet jo at det er skaperen selv han henvender seg til. Logisk, ikke sant?
Jeg hører med til dem som sjelden leser bruksanvisninger og synes tjukke håndbøker er et ork. Mannen min er fortvila og prøver han å forklare meg et meget viktig poeng: ”Du har ikke så god nytte av disse hjelpemidlene dine som du kunne hatt dersom du hadde studert – han nøyer seg ikke engang med å si lest – bruksanvisningen,” påpeker han.
Han har nok rett; Jeg trodde f.eks jeg visste hvordan jeg kunne bruke mobiltelefonene min når jeg kunne ringe ut og ta imot telefoner. Etter at jeg hadde studert bruksanvisningen var sannheten at jeg skjønte at denne tingen bød på atskillig flere muligheter – og utfoldelsen ble større.
Noen tror at det å ”lese den bruksanvisningen” skaperen selv har laga for menneskelivet, vil begrense vår frihet og gjøre livet fattigere.
Det har salmisten skjønt at ikke er sant. Og derfor setter han ord på det: ”Jeg vil løpe den vei dine bud viser, for du frir mitt hjerte fra angst”…
Han vil ikke bare gå på den veien Guds Ord viser – han sier at han vil løpe den. Det å skjønne at dette er det beste, gjør ham med andre ord ende mer ivrig og lengtende. Hvorfor? Han sier det selv: ”Du frir mitt hjerte fra angst”…Nå når jeg vet hvor rammene går, når jeg vet hva som er best, når jeg vet hva som er full og god utnyttelse av det livet du har gitt meg, Gud, trenger jeg ikke frykte.
Bruksanvisninger skaper trygghet – det skjønner til og med jeg. Når jeg vet hvordan ting virker – og hva et produkt ikke tåler – da blir jeg ikke så redd for å gjøre feil. Sånn er det bare…
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.