Teksten er hentet fra Tit. 2, 11-14.
For en stund siden var jeg på besøk i en menighet i en mindre bydel i London. Der hadde lokalmenigheten jobbet bevisst med hvordan de kunne gjøre gode gjerninger overfor folk som bodde i deres lokalmiljø.
Og de hadde funnet på noe virkelig lurt. Alle bibelgruppene – eller husfellesskapene – i menigheten hadde fått en mindre sum penger som de fikk i oppgave å bruke på en kreativ måte for å gjøre noe godt for nærmiljøet. De hadde vært svært kreative.
Ei gruppe hadde f.eks kjøpt brannmeldere for pengene, og i samarbeid med den lokale brannstasjonen, hadde de montert disse hos eldre som ikke hadde den slags. Ei annen gruppe hadde laget små poser med toalettutstyr som ble delt ut på stedets sykehus til mennesker som plutselig måtte legges inn der. Gavene ble delt ut uforpliktende, men med en vennlig hilsen fra menigheten.
De oppnådde to ting; Menigheten fikk rykte som en gruppe mennesker som faktisk ikke bare prata, men gjorde noe. Og de som allerede var med i bibelgruppene, ble mer fokusert på at kristenlivet også handler om å spre den godheten de selv hadde mottatt så rikelig av…
Egentlig levde disse midt i det Paulus skriver om i dagens tekst: ”Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger…”
Det er en bibelsk tanke at gode gjerninger er noe som skal prege Guds folk. Det er lov å forvente at kristne bidrar positivt i samfunn og naboskap. Jeg tror en god vane å spørre oss selv der hverdagen vår leves, om hvordan Jesus ville møtt de utfordringene vi står overfor.
Hva ville Han gjort i ulike situasjoner? Hvordan ville det vært å ha Jesus som nabo eller kollega? Og så kan vi sette oss som mål å leve sånn.
Dagens tekst inviterer oss til å be Gud om å få være kreative i å leve det livet han har gitt oss, slik de i denne menigheten gjorde. Det er Guds gode vilje at betingelsesløse velgjerninger skal prege hans folk.
Betingelsesløse - fordi den kjærligheten vi selv har mottatt fra Gud er betingelsesløs. Gud krever ikke gode gjerninger for å frelse oss. Når Jesus gav seg selv for oss for å fri oss fra all urettferdighet og rense oss fra all synd, slik det står i dagens tekst, gjorde han det frivillig.
Han spør ikke hvilke gode gjerninger vi har å vise til før han gir oss av sin kjærlighet og godhet. Han spør bare om vi vil ha det han kan gi – nåde, betingelsesløs kjærlighet, tilgivelse for det som gikk galt og styrke til hverdagen.
Det er noe med rekkefølgen i dagens tekst som vi må merke oss. Det å bli elska, gir energi. Det å bli elska av Gud, motiverer til å gjøre godt. Hvis vi bare skjønner hva vi egentlig har fått og hva som skjedde med oss da vi inviterte Jesus inn i livet.
Der trenger vi hjelp innimellom. De folka jeg møtte i England, hadde trengt å gjøre det sammen: De hadde snakka om det, lest i Guds ord, inspirert hverandre… og så hadde de sett at det virket. Det ble en god sirkel – og det gikk sport i det.
Møtet med dem skapte både drømmer og bønner i mitt liv: Jesus, la meg skjønne hva du har gitt meg, sånn at jeg – som en del av ditt folk – blir sånn at jeg med iver gjør gode gjerninger…
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.