Hopp til innhold

Tilhørighet

Skaperverket har lokket fram en hjemlengsel mennesker i så lenge mennesker har eksistert. Vi hører til hos noen større enn oss selv, og vi hører til hverandre, sier Nils Terje Andersen.

Nils Terje Andersen.
Foto: Privat for NRK-andakten.

Teksten er hentet fra Matt 9, 35-10, 8.

Sauene har blitt dummere. Det sier jeg ikke fordi jeg er sur på dem, - nei den nyheten kunne vi lese i avisene for en stund tilbake. Jeg har ikke noe grunnlag for å si meg enig eller ikke, denne utviklinga har uansett gått meg hus forbi. Men forskere har altså funnet ut dette. Og da har kanskje ulven gjort det også.

Det er iveren etter å avle fram sauer med mye kjøtt og mange lam, som skal ha fjernet de naturlige instinktene som før hjalp dem til å overleve i fjellet. Markedet har altså gjort sauen tung, lat og dum, eller i det minste dummere. Samtidig mister den flokkmentaliteten.

Det høres kanskje både sunt og frigjørende ut for oss, men for sauen er det ikke bra. Flokken er dens forsvar mot farene i naturen. Til tross for det, vil den nå heller gå sine egne veier, uten at man av den grunn kan kalle den postmoderne.

Likevel minner sauens synkende intelligens oss om at de er en del av samfunnet de også. Her blir mer og mer tilpasset forbrukerne, samtidig som flere og flere føler seg utilpass. Et paradoks egentlig- jo mer som tilpasses oss, dess mindre føler vi at vi passer inn. For vi er ikke forbrukere. Om vi ales opp som det, krymper livet. Det er forvaltere vi er. Og sauene er jo ikke varer. Men de ales opp til å bli det. Da krymper hjernen.

Jesus sammenligner ofte oss mennesker med sauer. Det er et bilde jeg aldri har blitt helt fortrolig med. Like fullt bruker han det ofte. Vi er sauene, han er hyrden, han gir sitt liv for flokken sin, osv.. I dagens bibeltekst ser han utover folkemengden, og mens han gjør det, fylles han med inderlig medfølelse. For han ser forkomne mennesker, de er som sauer uten hyrde, står det.

Det høres ikke bra ut. Og hvis sauen har mistet mange av instinktene siden den gang, høres det enda verre ut nå enn da. -Som sauer uten hyrde. Ikke en gang i en flokk, og med enda mindre hjerne enn før.

Kan vi sammenligne oss med sauer? Ikke i alt. Men Jesu budskap er at vi trenger en god hyrde, en veiviser. En som gir sitt liv for sine. Og vi trenger flokken. Jeg vil kalle det instinkter. I Bibelen fremstilles mennesket som et sosialt gudebarn. Vi er skapt i den treenige Guds bilde. Skapt av en Gud som i seg selv er et fellesskap. Vi er skapt til fellesskap med Gud og med andre mennesker.

Begynner vi også å miste instinktene? Jeg har vanskelig for å tro det. Jeg har vanskelig for å tro at den indre stemmen som sier det finnes et guddommelig opphav noen gang vil stilne. Den har alltid hvisket i skogen og i bekkene, skaperverket har lokket fram en hjemlengsel mennesker i så lenge mennesker har eksistert.

Vi hører til hos noen større enn oss selv, og vi hører til hverandre. Jesus gav dette opphavet et ansikt. Derfor følte folk seg så hjemme, i hans nærhet. Han viste veien hjem, og gav selv den minste stakkar mot til å legge ut på reise. Og de som gikk seg vil, de lette han etter, og det gjør han fortsatt.

Skriv e-post til Nils Terje Andersen.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Vamp synge ”I skyggen”.

Andakt 23.06.08 ved Nils Terje Andersen

Skog