God morgen og godt nytt år! 2010 har ferske dager. For meg er julebrevene viktig når jeg forlater et år og går inn i et nytt: Både for å formulere min egen opplevelse av tida siden forrige nyttår, og for å ta del i hvordan venner og familie har hatt det.
I et julebrev som kom hjem til meg denne jula fortalte en venn om et dramatisk år. Om forventninger som ble snudd. Forventninger til livet og til framtida. Om opplevelsen av å skru tida tilbake til år null. Mot slutten av brevet skriver min venn: Jeg håper å kunne se tilbake og si: Det var det året det begynte. Det var da jeg lærte å sette pris på det jeg har.
Kanskje du har en opplevelse i 2009 som gjorde at din tidsregning ble nullstilt. På grunn av noe fantastisk eller noe forferdelig som skjedde – eller kanskje begge deler på egen gang? Med en slik opplevelse er det ekstra spesielt å gå inn i et nytt år. Livet blir ikke det samme, 2010 starter et helt annet sted enn det 2009 gjorde.
Vår tidsregning begynner med et dramatisk år null. Med en stor glede og store utfordringer i en liten families liv. Mor og far og et lite barn i en stall. Like etter fødselen må den lille familien flykte fra en ond og sjalu kong Herodes. Dessuten fortalte gjeterne om englene som sang på himmelen om at babyen var en frelser, en som skulle sette folket fri. Betydde det at den lille gutten skulle ut i kamp– ikke bare mot kong Herodes – men mot selveste keiseren av Romerriket? Maria gjemte alt dette i sitt hjerte. Hva følte hun? Uro? Glede?
Visste de tre vise menn at deres lange reise skulle ende i år null? Riktignok fortalte stjernen dem at noe stort hadde skjedd. En stor konge var født. Men ante de rekkevidden? Skjønte de at det var Gud selv som lå der i krybben?
Gud kom til jorda i år null – enkelt og stille i en fattig stall. Og med stor dramatikk – engler på himmelen og en sjalu konges grusomme forfølgelse. Min første takk og bønn i det nye året er at Gud også vil være her når mennesker i 2010 må skru tidsregningen til år null.
Silje Kivle Andreassen
