"En mors tålmodighet er som en tannkremtube, den tar aldri slutt".
7- åringen min står strålende fornøyd foran meg med lilla silkepapirkrone og en liten hvitt lapp i hånda som hun leser fra. Lykken er å ha fått en smellbonbon fra kransekaka og nå leser hun vitsen høyt for alle.
"Jeg skjønner ikke denne, jeg, mamma."
"Jo, nå skal du høre, du vet en tom tannkremtube, nå vi trykker og klemmer på den, så er det alltid litt igjen, nok til å få pusset tennene en gang til. Sånn er det med en mors tålmodighet også, det er alltid litt igjen."
Hun ser ikke ut som hun skjønner noe mer av min forklaring. Ikke så rart forresten, for hennes mor er ikke akkurat tålmodigheten selv, min tålmodighet tar ofte slutt.
Men jeg vet av mødre med grenseløs tålmodighet, noen fedre også.
En av dem fortalte Jesus om. Om den faren som stod og speidet etter gutten sin, som hadde forlatt hjemmet med sin del av arven.
Tålmodig ventet han, dag etter dag. Da gutten endelig kom tilbake, ble faren så glad at han sprang ham i møte. Han hadde ikke tid til å høre på unnskyldningene til guttungen, men holdt omkring ham og fikk ham inn i huset og startet feiringen.
Den samme faren gikk tålmodig ut til eldstemann som stod ute og surmulte over all oppmerksomhet den yngste fikk. Han sier alt mitt er ditt og tålmodig søker han forsoning mellom brødrene. Han ønsker samhold i familien og avviser ingen.
Jesus forteller oss om denne faren for å vise oss hvordan Gud er, som en tålmodig far som gir frihet, som tåler sviket og står med åpne armer når vi kommer slukøret tilbake. Som en tålmodig far som irettesetter mildt når vi ønsker å stenge noen ute.
Tålmodig inviterer han alle inn til festen og gleden i sitt rike.
Om og om igjen.
Det tar aldri slutt!
Vil du skrive e-post til Maria Skjerdingstad, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Carola synge Lina Sandels "Herrens nåd är var morgon ny".