NRK Meny
Normal

Styringsrenta

Om den materielle tryggheten forsvinner og vi må ta til takke med noe mindre enn det vi har, vakler vi ikke. Vi står like trygt uansett hvordan styringsrenta ser ut, sier Tonje Haugeto Stang.

Tonje Haugeto Stang.
Foto: Frikirken

Teksten er fra Salme 146.

Styringsrenta… Det er lite som beveger den norske folkesjela som den. Mange holder pusten her i landet når sentralbanksjefen med jevne mellomrom taler om den, forståelig nok. Fordi det som for mange er tilværelsens selvfølgelige midtpunkt, settes i fokus.

Alt annet avhenger av at lånerenta holdes på et akseptabelt nivå… Og ”det akseptable nivå” er et sårbart midtpunkt i tilværelsen om en har skaffet seg store lån – kanskje til og med litt større lån enn en strengt talt burde…

Materiell trygghet er viktig. Et fint hus og vakkert hjem gir oss følelsen av å ha en base. Men kanskje lot vi oss rive for mye med? Det ble viktig med mer enn trygghet. Vi trengte status også. Større hus… nye møbler… finere bil… hytte… Da det var fikset og ordnet, valgte vi å tro at framtida var sikret. Basen var etablert. Dette kunne bare bli bra… Det sørget jo politikerne for. Staten. Eliten i samfunnet. Sentralbanksjefen…

Sikkert flotte folk, alle sammen. Men bestemmer de egentlig, når alt kommer til alt? Kan vi sette vår lit til at styringsrenta på lån forblir på ”et akseptabelt nivå” – og at den livsstilen vi har lagt oss til, kan vedlikeholdes eller kanskje til og med økes?

Neppe. Vi bør bygge vår trygghet på noe som kan vare litt lenger. Livet er et ustabilt prosjekt. Og har nok alltid vært det. ”Sett ikke lit til stormenn, til mennesker”, utfordrer dagens tekst fra en av de gamle, bibelske salmer oss - og legger til. ”Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til Herren sin Gud”.

Nå skal vi være forsiktige med å sette ting opp mot hverandre. Selvfølgelig trenger vi hus og hjem. Bil er en nødvendighet for de aller fleste av oss som ikke bor i det største byene, også. Men når ting tar hele fokuset, og vi jobber livet av oss for å sikre oss materielt på alle bauger og kanter, da blir det feil.

Selv med gode forsikringsordninger og pensjonsavtaler, trenger vi å feste livsrøttene våre i noe som varer utover dette livet for å oppnå det Bibelen kaller for salighet. På godt norsk betyr salighet noe sånt som lykke – eller snarere; ”dyp tilfredsstillelse”. Virkelig lykkelig, tilfreds, fornøyd… mettet… er den som setter sitt håp til Gud og har han som hjelper.

Hvis troen på Gud – og ikke den noe mer lunefulle styringsrenta - får være livets sentrum, trenger vi ikke lenger et stort hus eller en bil vi kan imponere naboen med.

Da vet vi at en ny sofa eller siste mote i hagemøbler ikke gjør livet bedre å leve. Da kan vi til og med vite dette: Om den materielle tryggheten forsvinner og vi må ta til takke med noe mindre enn det vi tillater oss å drømme om, vakler vi ikke. Vi står like trygt – på en grunn som varer uansett hvordan styringsrenta ser ut.

”Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til Herren sin Gud”.

Skriv til Tonje Haugeto Stang

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Kristin Reitan i sangen ”Lengsel”.

Hør andakten 11. mars 2008