Store ord

For ikke lenge siden hadde vi avskjedsmarkering for en kollega der jeg arbeider. Han avsluttet 40 års prestetjeneste og gikk inn i pensjonistenes rekker. En fantastisk dyktig medarbeider som vi alle har satt pris på. Jeg skulle framføre noen takkens ord ved avskjeden, og jeg merket at det var godt å stå der. Det var lett å finne gode ord. Det oppleves godt å kunne gi noen anerkjennelse som er vel fortjent. Og det er godt å legge merke til at de andre tilstedeværende er enig, at de nikker samtykkende.

Det blir noe helt annet de gangene vi opplever at det blir brukt for store ord om noen. Jeg tenker vi har noen slike erfaringer de fleste av oss, da vi satt og hadde en fornemmelse av at det ikke stemte det som ble sagt. At en person nærmest ble skamrost, - men det var ikke kontakt mellom ordene og virkeligheten.

Maria og Josef tok med seg Jesus til tempelet 40 dager etter fødselen, leser vi i dagens bibelord. Det var en skikk de måtte overholde, etter moseloven. De trodde kanskje de hadde en ganske vanlig gutt med seg til templet denne dagen, på tross av hendelsene julenatt? Kanskje forventet de den vanlige oppmerksomheten et guttebarn brukte å få, som ble tatt med til tempelet slik?

Da er det det skjer, det som de nok ikke glemte siden. For i templet levde to gamle folk, Simeon og Anna. De hadde brukt mange år av sitt liv til å vente på at Messias, Israels trøst, skulle komme. Da Simeon fikk se barnet tok han det i hendene sine og framsa et kvad. Store ord, i form av et dikt som har fulgt den kristne kirke siden: Simeons lovsang.

«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.» (Luk 2, 29-32)

Jeg tenker meg at Josef og Maria kanskje så seg litt nervøst rundt der de sto. Skal tro om noen hadde hørt det Simeon sa? Var den gamle gått helt fra forstanden? Et lys for hedningene! Det må vel være alt for store ord om et lite barn? Kanskje kan vi sette oss inn i hvordan det var å være Josef og Maria.

Men vi vet at gamle Simeon slett ikke var gått fra forstanden. Det var ikke noe vanlig barn han hadde i hendene. Det var menneskesønnen som ikke kan bli løftet høyt nok, og som det ikke kan brukes for store ord om. Han er nemlig menneskenes lys, mitt og ditt lys som kan lede oss på himmelvei.