Stille og ettertenksom

Det er ingen motsetning mellom det å feriere og samtidig reflektere over påskens innhold. Å kjenne på det hellige og det alminnelige samtidig, sier Per Anders Nordengen.

Per Anders Nordengen
Foto: Helge Gudmundsen / NRK

I år kommer påsken ekstremt tidlig, - vi er jo enda bare i midten av mars, - men det skyldes at påsken hvert år reguleres i forhold til første fullmåne etter vårjevndøgn.

I dag er første hverdagen i den uken som helt fra 300- tallet har vært kalt for ”den stille uken”, eller ”Holy Week” som de sier i den engelsktalende verden, - fordi den utspiller seg i dagene med de dramatiske hendelsene i Jerusalem for 2000 år siden. Den stille uken strekker seg fra palmesøndag og fortsetter med markeringen av Jesu lidelse skjærtorsdag og langfredag fram mot ukens høydepunkt som er påskedagen.

Den stille uken markerer vi på ulike måter, men felles for de fleste av oss er at det er en uke med noen etterlengtede fridager som gir kjærkommen avkobling og hvile.

Og selv om våren nærmer seg når påsken kommer, er vi mange som denne uken reiser bakover i tid og oppsøker kulde og snø for å få med oss en av vinterens siste muligheter i løype eller bakke.

Det er ingen motsetning mellom det å nyte påsken som ferie og samtidig ta seg tid til refleksjon over påskens egentlige innhold. For det går fint an å la livet være preget av både alvor og løssluppenhet. Å la det være ferie og ettertanke på samme tid. Å kjenne på det hellige og det alminnelige samtidig.

Uansett hvor vi befinner oss denne stille uken tror jeg det er livsberikende å ta seg tid til refleksjon over det som hendte i påsken. Å ta tid til å lese gjennom de dramatiske bibel-fortellingene om Jesu siste dager fra hyllesten palmesøndag til korsfestelsen til den tomme grav, og reflektere over hva dette betyr for oss og for vår verden.

I går var det Palmesøndag,- denne dagen som innleder stille uken og som egentlig er en gledens og jubelens dag. Han som folket hadde håpet og satset på, kom inn i kongebyen og folket jublet og ropte ”Hosianna,- hurra for Jesus”. Og så kom Han,- kongenes konge,- på en merkelig måte. Ikke som de forventet i prakt eller ytre stas. Men stillferdig, annerledes, -kongen kom på et esel. Han ankom kongebyen på helt vanlig måte.

Og sånn er det Han kommer i dag også. Gjør ikke så mye vesen av seg,- men kommer stillferdig inn i vår verden og inn i våre liv for å fylle våre vanlige hverdager med framtid og håp.

Han skulle vel ikke være den som bærer med seg noe av svaret på vår undring og vår lengsel? Han som kom,- ikke til de fromme eller til de som forsto det,- men som kom og som kommer på stillferdig måte til alle oss alminnelige mennesker med et himmelsk nærvær midt i livet.

I teksten for palmesøndag står det at ”Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer til deg, ridende på en eselfole” (Joh 12.14-15).

Skriv e-post til Per Anders Nordengen her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Grimstad Kammerkor i ”Hosianna, Davids sønn” av Egil Hovland.

Hør andakten 17. mars 2008