NRK Meny
Normal

Stiklestad rundt Olsok

Midt på 1100-tallet startet byggingen av  dagens kirke. En portal omkranser den inngangen på sørsida der presten gikk inn. Det er en byggemåte vi ser i England på slutten av 1000-tallet.

Stiklestad kirke
Foto: NRK

Nils Åge Aune
Foto: Helge Helgheim / NRK

Det blir gudstjeneste fra Stiklestad kirke i Nord-Trøndelag både 22. og 29. juli.

22. juli er det 8. søndag etter pinse. Teksten står i Mark. 8, 1-9. Preken er ved prost Nils Åge Aune, og kantor er Bjørn Bratsberg.

Norsk salmebok: 763. 301. 307. 311. 299. Tekstleser er Audhild Morken, og en forsangergruppe deltar.

Salmene i samme rekkefølge som numrene overfor: Den blomstertid nå kommer, Lovsyng vår Herre, Til himlene rekker din miskunnhet, Gud, Himmelske Fader, herleg utan like og Nå la oss takke Gud.

Hør gudstjenesten fra Stiklestad 22. juli.

29. juli er det Olsok - eller Olavsdagen. Teksten står i Salme 33, 12-22.

Notto R. Thelle
Foto: Vårt Land / Lars O. Flydal

Prof. Notto Thelle preker, Liturg er prost Nils Åge Aune. Kantor er Bjørn Bratsberg.

Olsokkoret synger - dirigert av Tore Erik Mohn.

Norsk salmebok: 743. 741. 802 (Landstads rev.). 711. 633.

Tone Fossum Olsson (trompet), Magnus Loddgard (piano), Hans Martin Molvik (trommer).

Salmene er: Fedrane kyrkje i Noregs land, Ljoset over landet dagna, Da Olav konge bøyde hodet, Du viste oss veien til livet og Som korn fra vide åkrer.

Tekstleser er Audhild Morken.

Høyr gudstenesta frå Stiklestad 29. juli (olsokdagen).

Om Stiklestad kirke 
Det er sannsynlig at det stod ei trekirke på Stiklestad før steinkirka. Men en gang omkring midten av 1100-tallet startet bygginga av koret i dagens kirke. En portal omkranser den gamle presteinngangen på sørsida, og der finner vi byggemåte som hører til den anglo-normanniske stilen slik den vart utvikla i England på slutten av 1000-tallet.

Det eldste tilbygget som står i dag, er sakristiet på sørsida av kirka. Som innskrifta viser er det bygd i 1722 av Raash og Sodn. Bokstavene står for Rasmus Aagesen Hagen og kona Siri Olsdatter Ness. Rasmus Hagen var en av de rikeste mennene i bygda på den tida.

Skipet i kirka er yngre enn koret, sørportalen i skipet kan ikke være hogd før omkring 1200. Dette viser at kirka stod lenge uten skip eller med et halvferdig skip, men det var vanlig med så lang byggetid i middelalderen.

På sidene av sørportalen i skipet finner vi samme typen chevroner (sikk-sakk-linjer) som på sørportalen i koret. Den runde buen har en variant av sikk-sakk-linjene, og den er innramma av en spinkel gotisk ranke. Søylekapitela viser også tidlig gotiske trekk.

Utvidet i seinmiddelalderen
En eller annen gang i seinmiddelalderen vart kirkeskipet utvida med knapt 10 meter mot vest. Inne i kirka ser en ennå skillet mellom den gamle og den nye delen fordi golvet i forlenginga ligger litt høgere enn i den opprinnelige kirka. Årsaken er leirras. Da kirka skulle utvides, vart vestportalen tatt ned og bygd opp på nytt. Ornamentikken på denne portalen er seinromansk.

Inne i våpenhuset kan vi ennå se den gamle altertavla fra 1655, den er forma i barokkstil. Treskjæreren var Johan Bildhugger, og altertavla er opprinnelig malt av Johan Kontrafeier. Ca. 1870 ble den overmalt av den svenske maleren Erik Valne, og her som ellers brukte han mye kvitmaling.

Ved restaureringa i åra før 1930 kom det fram uklare kalkmaleri på langveggene inne i skipet. På sørveggen kan vi se to malte våpenskjold, det vestligste er det norske riksvåpenet. Det andre inneholder flere nordiske riksvåpen og peker dermed mot en av unionskongene.

I skipet finner vi også 32 malte fyllinger som viser episoder fra Jesu liv. De er malt av Barach Bogarth fra Trondheim i 1688, og da brukte han kopperstikk fra Merians bibelutgave (ca. 1630) til å se etter.

Tekst og bilder basert på stoff fra Stiklestad Kultursenter - bearbeidet av Helge Helgheim.