Hopp til innhold

Stiklestad i bot og bønn

Omkring midt på 1100-tallet startet byggingen av koret i dagens kirke. En portal omkranser den gamle presteinngangen. Der finner vi stilelement som hører til den anglo-normanniske stilen fra England på slutten av 1000-tallet.

Stiklestad kirke
Foto: NRK

 

 

 

Det blir gudstjeneste fra Stiklestad kirke i Nord-Trøndelag. Det er Bots- og bededag, og teksten er hentet fra Dan. 9, 15-19.

Nils Åge Aune
Foto: Helge Helgheim / NRK

Prost Nils Aage Aune preker. Kantor Bjørn A. Bratsberg spiller. Salmene står i Norsk salmebok på numrene 394, 241, 543 og 396.

Det er salmene: O Jesus Krist, jeg flyr til deg, Der mange skal komme fra øst og fra vest, I tro under himmelsen skyer og Jeg råde vil alle i ungdommens dager.

Som førbønn blir Litaniet på nummer 951 i Norsk salmebok brukt.

Klokker og tekstleser Audhild Ragna Morken.

Om Stiklestad kirke
Det er sannsynlig at det stod ei trekirke på Stiklestad før steinkirka. Men en gang omkring midten av 1100-tallet starta bygginga av koret i dagens kirke. En portal omkranser den gamle presteinngangen på sørsida, og der finner vi stilelement som hører til den anglo-normanniske stilen slik den vart utvikla i England på slutten av 1000-tallet.

Det eldste tilbygget som står i dag, er sakristiet på sørsida av kirka. Som innskrifta viser er det bygd i 1722 av Raash og Sodn. Bokstavene står for Rasmus Aagesen Hagen og kona Siri Olsdatter Ness. Rasmus Hagen var en av de rikeste mennene i bygda på den tida.

Skipet i kirka er yngre enn koret, sørportalen i skipet kan ikke være hogd før omkring 1200. Dette viser at kirka stod lenge uten skip eller med et halvferdig skip, men det var vanlig med så lang byggetid i middelalderen.

På sidene av sørportalen i skipet finner vi samme typen chevroner (sikk-sakk-linjer) som på sørportalen i koret. Den runde buen har en variant av sikk-sakk-linjene, og den er innramma av en spinkel gotisk ranke. Søylekapitela viser også tidlig gotiske trekk.

En eller annen gang i seinmiddelalderen vart kirkeskipet utvida med knapt 10 meter mot vest. Inne i kirka ser en ennå skillet mellom den gamle og den nye delen fordi golvet i forlenginga ligger litt høgere enn i den opprinnelige kirka. Årsaken er leirras. Da kirka skulle utvides, vart vestportalen tatt ned og bygd opp på nytt. Ornamentikken på denne portalen er seinromansk.

Inne i våpenhuset kan vi ennå se den gamle altertavla fra 1655, den er forma i barokkstil. Treskjæreren var Johan Bildhugger, og altertavla er opprinnelig malt av Johan Kontrafeier. Ca. 1870 ble den overmalt av den svenske maleren Erik Valne, og her som ellers brukte han mye kvitmaling.

Ved restaureringa i åra før 1930 kom det fram uklare kalkmaleri på langveggene inne i skipet. På sørveggen kan vi se to malte våpenskjold, det vestligste er det norske riksvåpenet. Det andre inneholder flere nordiske riksvåpen og peker dermed mot en av unionskongene.

I skipet finner vi også 32 malte fyllinger som viser episoder fra Jesu liv. De er malt av Barach Bogarth fra Trondheim i 1688, og da brukte han kopperstikk fra Merians bibelutgave (ca. 1630) til å se etter.

Tekst og bilder basert på stoff fra Stiklestad Kultursenter - bearbeidet av Helge Helgheim.

Hør gudstjenesten fra Stiklestad 28. oktober 2007.

 

 

 

Skog