NRK Meny
Normal

Speil eller ikon?

Å droppe speilet en sommer er ingen løsning, bare en liten påminnelse. Det gjør meg ikke til et bedre menneske, men det gir meg en velfortjent pause fra mitt eget kritiske blikk, sier Dag Aakre.

Dag Aakre
Foto: Per Frogner

Teksten er hentet Jak. 1, 22-25.

Om sommeren klarer jeg meg utmerket godt uten speil. Det har ikke bare med sommerlig latskap å gjøre, det er en del alvor i det også. Det er greit å få avstand til egen kropp og eget ansikt. La være å bli sett på med egne øyne. Slippe å bli minnet om former, fregner, hud og hår. Det hører med til skikkelig ferie å gi forfengeligheten fri. Og jeg liker skikkelig ferie.

Vår kultur er opptatt av å se. Vi er opptatt av yttersider og overflater. Av utseende og image.

Vi måler og veier mot reklame og statistikk. Vi er mindre opptatt av å lytte. Av innsider. Av relasjoner og fellesskap. I speilet betrakter vi oss selv gjennom egne øyne og ikke gjennom andres blikk. Faren med en kultur som er opptatt av yttersider er naturlig nok at den blir overflatisk.

Jakobs brev tok en gang et kraftig oppgjør med utenpåfromhet og fasadekristendom:

Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv, sa Jakob.

Liv må følge lære. Høring må følges av handling. Den som hører uten å gjøre blir sammenlignet med et menneske som ser på ansiktet sitt i et speil, går sin vei og straks glemmer hvordan det så ut. Et overflatisk menneske, med overflatisk tro og overflatisk liv.

Alternativet til speilet er å se inn i frihetens fullkomne lov. Frihetens fullkomne lov er evangeliet. Historien om hvordan Guds kjærlighet kom til oss, bredte seg ut gjennom Jesu liv og berørte menneskene som møtte ham. Evangeliet har kraft i seg til å trenge igjennom ytre fasader og skape indre liv.

Å droppe speilet en sommer er ingen løsning, bare en liten påminnelse. Det gjør meg ikke til et bedre menneske, men det gir meg en velfortjent pause fra mitt eget kritiske blikk.

Bedre enn å droppe det, er å bytte det ut med noe annet. Vi kan følge rådet i Jakobs brev og bytte det ut med de indre bildene som vokser fram når vi lever oss inn i evangeliets fortellinger.

Eller vi kan bytte det ut med et konkret og håndfast bilde, et ikon. Det er en gammel kirkelig tradisjon å stanse foran ikoner. Et ikon er et bilde av en mann eller kvinne som har levd med evangeliet og gjort Guds kjærlighet synlig på jorden. Et ikon er mer enn former og farger malt på en plate.

Det er ikke overflate, men dybde. Ikke speil, men vindu. I et vindu kan du se langt, dypt og lenge. Forskjellen på å se inn i et speil og et ikon er denne: Ikonet ser deg tilbake. Ikonet lar et annet blikk hvile på ditt liv. Speilet kaster bare ditt eget blikk i retur.

Jeg velger ikonet.

Skriv e-post til Dag Aakre her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Inger Lise Rypdal med Bjørn Eidsvågs sang "Til alle tider". Hør andakten 18. juli.