I gamle dager, og det er ikke så lenge siden, begynte jula julaften, og varte til 13. dag jul eller til 20. dag jul.
Noen skal bytte julegaver i butikkene i dag, men det er for mange siste juleaktivitet, hverdagen er her. Førjulstiden var tettpakket av flotte adventsaktiviteter, etterjulstiden er tom og bare preget av kulde og vintervær.
Da Jesus ble født, fantes det verken advent eller romjul. Det står at det var ikke rom for dem i herberget julenatt. Jeg har alltid trodd at det var fordi herberget var fullt. Men nå har jeg tenkt at kanskje de hadde ledige senger, men at de, da som nå, silte gjestene.
På herbergetrappa sto det den kvelden en snekker og en gravid tenåringsjente. Så kanskje vi skal lese juleevangeliet slik: Det var ikke plass for dem i herberget. De var ikke foretrukne gjester.
Jesus kom til jorden under tvilsomme forhold. Utenfor ekteskap, utenfor hjemstedet, utenfor herberget, utenfor det gode selskap.
Hyrdene på marken var de første som fikk høre om hva som var skjedd. For mitt barndomsøye var hyrdene fascinerende mennesker med skjær av villmark og eventyr.
I teologistudiet lærte jeg at å være sauegjeter var lavest på rangstigen i det jødiske yrkesliv. Fikk man ikke anstendig arbeid, kunne man alltids gjete sauer. Det var en kjent sak at mange av sauegjeterne var deltids sauegjetere og deltids landeveisrøvere.
Hyrdene hadde man så dårlig erfaring med, at de som yrkesgruppe pr. definisjon ikke ble godtatt som vitner i rettssaker. De var ikke til å stole på.
Jesus kom til jorden blant tvilsomme og halvkriminelle. I sitt korte liv var det også outsiderne han gjerne valgte seg som selskap. De som de andre kalte annensortering. Og til slutt døde han, som en kriminell blant kriminelle.
Nå har vi nettopp vært gjennom julens høytidsdager i år 2004.
Hvordan Josef og Maria opplevde den aller første julen har Sveriges dikter Hjalmar Guldberg følsomt og fint fornemmet i to dikt. Det ene heter Josef og det andre heter Maria:
Først Josef – diktet:
Härbärget hade ingen ledig säng. Så fann vi stallet ute på en äng. Jag visste mycket väl hur det var fatt, Men inte at det skulle ske i natt.
Maria blir jag trogen till min grav. Hon är den enda som jag håller av. Fast det blir ödmjukande och svårt, Så vill jag kalla hennes barn för vårt.
Jag heter Josef och är timmermann. Men gossen som hon gav mig, vem är han?
Så Maria – diktet:
Man spår att du skall bära krona. Jag ville helst ditt huvud skona. Att du blir kung i Judalanden
Lär många tecken ge vid handen. Bäst om du avstår från den äran Och stannar innom snickarläran.
Jag är så ängslig, gossen lilla, Att mänskor annars gör dig illa.
* * * *
Vi hører Karoline Krüger i sangen "Josef" skrevet av André Bjerke.