Teksten er fra 1. Krøn 16, 8-16 – Søk alltid hans åsyn
God morgen.
Denne uka handler det mye om tro og takknemlighet. Også i dag skal vi høre en tekst som er nesten irriterende i sin positive tilnærming til livet. Den er å finne i første krønikebok i det 16. kapittel.
Han minnes til evig tid sin pakt, leste vi nettopp. Pakt betyr avtale. Gjensidig avtale.
Vi inngår mange slags avtaler i løpet av livet. Vi bruker tid og krefter på å gå inn i avtaler, gå ut av avtaler, diskutere vilkårene i avtaler. Vi tenker kanskje først og fremst på økonomi når vi snakker om avtaler. Tariffavtaler, avtale med banken om renter på lån og innskudd, avtaler om avbetaling. Men avtaler inngås på de fleste av livets områder.
Å være i arbeid er en gjensidig avtale. Arbeidskraft byttes mot penger. Et vennskap kan ha preg av å være en avtale. Du gir meg litt av deg selv, mot at jeg gir deg litt av meg selv. Det å gifte seg er å inngå en avtale. Vi lover å elske og ære hveandre og bli trofast i gode og onde dager inntil døden skiller. Alt for mange har erfart at både denne og andre avtaler kan være svært vanskelig å holde.
Avtaler som brytes, kan være kilder til konflikt. Vi mener gjerne at vilkårene er for dårlige, eller at motparten har ikke holdt seg til sin del av avtalen. Spørsmålet vi stiller er ofte hva jeg har oppnådd i avtalene jeg inngår. Har jeg noen fordeler av dette.
Avtalen, eller pakten vi hører om i dag er helt annerledes. Det er en avtale mellom Gud og menneskeslekten han har skapt, og som vi er en del av. Det som er spesielt med denne avtalen er at vi får nye sjanser hele tiden. Tro på meg, sier Gud, så skal jeg ordne resten.
I gammeltestamentlig tid, da teksten var skrevet, var en del av avtalen at Israelsfolket skulle holde seg til Guds bud. Det viste seg å være så vanskelig at avtalen måtte fornyes. Budene ble ikke tatt bort, men ved at Jesus tok på seg ansvaret for menneskehetens avtalebrudd mot Gud, er vår del av avtalen oppfylt dersom vi setter vår lit til Jesus. Resten har Gud lovet oss. Tør vi å tro på det?
Det som er så spennende med tro, er det handler om nettopp dette: Å stole på. Å tro er som å bevege seg ut på ei bru som en ikke vet bærer oss. Alt vi vet er at stedet vi er på, ikke er noe sted vi kan være bestandig. Vil du tro du at brua som heter Jesus holder og bringer oss videre? Gud har lovet oss det gjennom sin avtale med oss.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Grønlund, Heder & Jahr synge ”Bi på Herren”.
