Teksten er hentet fra Klages. 3, 54 – 59.
I mange år har æ levd med selvskading nært på livet. Den eine dattera mi har regelmessig over flere år skada sæ sjøl. I dag e ho heldigvis mye bedre, og de verste episodan høre fortida tel!
Foreldre e aldri så sårbar som når det skjer nokka med egne barn. Som far har æ fått erfare dette tel gagns. Daga og år med spenning, angst, fortvilelse og tåra sette sine spor… Daga med besøk på legevakta, innleggelser og samtala med lega og fagfolk gjør nokka med en…
Det har til tider vært vanskelig, for ikke å si; beintøft å vandre i selvskadingens smertefulle landskap sammen med si eiga datter. Sykdom sett sine spor og selvskading sette reelle spor både på kropp og sinn!
Størsteparten av mitt voksne liv har jeg brukt til å være leder og forkynner for unge mennesker. Gjennom samtala og sjelesorg har æ vært konfrontert med hele spekteret av det som en ungdom kan slit med av problema og vanskeligheta, og litt erfaring har æ fått med åran. Men maktesløsheten æ har kjent på i forhold tel min datters sykdom, kan knapt beskrives med ord.
Det har vært daga kor alt va bare mørke og kaos, kor æ kjente at æ va utslått og nedslått. Fullstendig tappa for krefta og energi. Kor æ ikke hadde kraft eller ork tel å be ei bønn. Daga kor mitt liv liv va et einaste , ordløst… taust… rop tel Gud! Daga kor æ kjente med ett med ordan i dagens bibelstekst fra Klagesangene, kapittel 3:
Vannet flommet over hodet på mæ; æ tenkte: " Nå e det ute med mæ." Herre, da ropte æ ditt navn dypt nede fra grava. Du hørte på mæ, da æ ba: " Du må ikke lukke øran for mi bønn om befrielse." Du va nær da æ kalte på dæ; du sa: " Vær ikke redd!"
Så e æ heldigvis ikke den første og einaste som har kjent at livet blei som ei stor flodbølge som æ ikke alltid klarte å håndtere. Vi e mange i dette landet som har erfart at livet i perioda kunne oppleves slik..
Men så e det godt å se at bibel`n favne også de smertefulle dagan, de dagan kor våre liv e et einaste stort rop tel Gud! Bibelordet fortæll oss også; at uansett kor langt nede vi e, eller kor dypt vi synke, eller kor tøft det enn kan bli; Gud glemme oss aldri, Jesus slepp oss ikke. Han høre alltid rope som kommer nedenfra, også det fortvilte ropet som stiger opp fra dypet av et menneskes hjerte!
Midt i den svartaste nød og smerte så e Herren nær når vi kalle på han. Så sei han tel oss: " Vær ikke redd!" Tre ord som bære trøst og håp i sæ. Tre ord som hjelpe mæ når dagan e som mørkest. Ord som gir retning , fokus og perspektiv. Kanskje oppleve du tunge daga akkurat no. Herren har ikke glemt dæ, han e nær og i dag gir han dæ disse ordan: " Vær ikke redd!"
Vil du skrive e-post til Leif Larsen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristina Jølstad Moi i den keltiske salmen "Mitt håp".