NRK Meny
Normal

Slurv og ærlighet

I et demokrati har vi ordninger for kontroll og tilsyn, og velgerne kan selv innsette og avsette ledere som misbruker makt, sier Asbjørn Kvalbein.

Asbjørn Kvalbein.
Foto: Privat bilde

En rik mann i USA engasjerte en byggeleder til å sette opp et flott bolighus, og så reiste han bort for noen måneder. Da han vendte tilbake, var huset ferdig, og byggelederen viste rundt.

Historien forteller at da gav eieren nøklene tilbake til ham og sa: «Huset er ditt, på betingelse av at du selv bor i det.» Byggelederen ble ikke så begeistret som en skulle tro, for han visste at han hadde slurvet med mange detaljer og jukset med byggematerialer.

Livet har det ved seg at det ofte tvinger oss til å bo i det vi selv har bygd. Alle bidrar vi for eksempel til å bygge det norske samfunnet som en storhusholdning. Jukser vi i samfunnet, kan vi møte oss selv i døren.

Bibelordet til oss i dag sier: «Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud.» Gud har altså gitt oss et samfunn å bo i, og dermed innsatt ordninger for at noen kan ha autoritet. Selvsagt kan myndigheter misbruke sin stilling.

Men i et demokrati har vi ordninger for kontroll og tilsyn, og velgerne kan selv innsette og avsette ledere som misbruker makt. Bibelen sier at «de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den».

I denne sammenheng tar Bibelen opp noe så konkret som skatt. Apostelen Paulus sier at dette har noe med samvittigheten å gjøre, og han fortsetter: «Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette. Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres» (Rom 13,1–7).

Derfor bør vi ikke fuske med det huset vi bor i, men bidra med det gode. Mange samfunn i verden fungerer ikke. Da er det antakelig flere enkeltpersoner som ikke preges av solidaritet og nestekjærlighet. I et arbeidsfellesskap eller en storfamilie kan ett medlem som svikter, skape mye trøbbel. Men ett medlem som gjør det gode og bygger fellesskapet, kan bli et forbilde og en inspirasjon for de andre.

Kong David sa det slik like før han døde: «For har ikke mitt hus det slik med Gud? En evig pakt har han jo gjort med meg, ordnet i alle deler og trygget» (2. Sam 23,5). Det er noen eldgamle idealer her. Gud har gitt oss et hus å bo i. Han har gitt en pakt preget av nåde og godhet. Han ønsker et samfunn «ordnet i alle deler og trygget». Så kan vi alle bidra med vårt.

Skriv e-post til Asbjørn Kvalbein her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Kristin Solli Schøyen synge ”Vår Far, vi må bekjenne”.

Hør andakten 9. november 2007