NRK Meny
Normal

Slukke tørsten

Det er mye tørst som skal slukkes, det er mye hunger som skal stilles. Den er din, den er min, den er vår, sier Siv Siv Limstrand.

Siv Limstrand
Foto: Helge Helgheim / NRK

Teksten er hentet fra 1. Kor. 15, 57–58.

God morgen!

Jeg har det sånn at fastetida er en god tanke - i ransakende forstand. Jeg setter pris på avbrekket, at noe skifter farge, skifter modus, stemning. Jeg tenker hvert år når jeg tar fram den lilla løperen, de lilla lysene – at dette er ei tid for ettertanke, ransakelse, ta bort noe, for å få noe anna igjen. Veien til Jerusalem ligger der som ei mulighet til å vende blikk og tanke.

Nå er vi omtrent halvveis fastetida, omtrent halvveis på veien til Jerusalem. Hva har vi sett så langt? Hva har et

tertanken kastet lys over, der det har ligget skjult av hast og korte tanker? Har jeg klart å følge fastetidas etikk – å ta bort noe for å få noe anna igjen – og hva var det i tilfelle som blei lagt bort og som blei gitt?

Fastebøssa fra Kirkens Nødhjelp ligger på kjøkkenbordet, i år som i fjor. Den vekker en uro hos meg. Det faktum at den er nødvendig, er urovekkende. Ved at den ligger der, er det bekrefta at jeg og mine tilhører de priviligerte, som lever på noens fattigdom. Det er ikke godt å tenke på, ikke godt å bli mint på. Lyden av myntene som slippes på av ungene etter tur, er ikke overbevisende, det kjennes for smått. Det er for smått.

Men synet av bøssa får meg til daglig å vende tanken en smule. Påminnelsen om at det er for smått - er nødvendig. Jeg trenger den, trenger perspektivet, trenger uroen. Men tenker jeg litt lenger – ut av tafattheten, så ser jeg bildet av ei kvinne ved en brønn, der hun nå kan hente reint vatn. Slukke tørst. Det er en god ting. Hun takker Gud for brønnen. Hun lærer meg noe.

I Paulus sitt første brev til menigheten i Korint, slutter han oppstandelseskapittelet slik: Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.

Min vei til Jerusalem er ikke så strevsom, sånn fysisk, jeg er nok et for svakt menneske til det. Men jeg kjenner at Paulus sin oppmuntring om å arbeide raust og rikelig er et ord i rette tid.

Det er mye tørst som skal slukkes, det er mye hunger som skal stilles. Den er din, den er min, den er vår. Det gir grunn til uro, det er grunn til hast?

Skriv e-post til Siv Limstrand.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører "I uro" med Kari Bremnes fra plata Spor.

Hør andakten 6. mars.