NRK Meny
Normal

Skulle ikke jeg være bedrøvet ?

Jeg synes det er så spennende å leve sammen med Gud i min hverdag. Det er alltid noe nytt å lære om livet, Gud og meg selv, sier Tonje Haugeto Stang.

Tonje Haugeto Stang.
Foto: Frikirken

Teksten er hentet fra Jona 4, 1–11.

Det gjelder å se ting i perpektiv! Se de store linjene! Verden! Mer enn å titte navnebeskuende innover min egen lille tilværelse. I dagens tekst møter vi Jonas som ga seg hen til selvmedlidenheten og skuffelsen mens Gud forsøkte å få ham til å heve blikket å se litt utover seg selv. Av to grunner, tror jeg. For det første fordi selvmedlidenhet ikke hjelper til noe egentlig…

Annet enn å grave hullet vi sitter i enda dypere slik at utsikten til det gode som livet faktisk har å by på, forsvinner mer og mer. Det andre er at Jonas - fra Guds synsvinkel - ikke er et håpløst menneske full av depressive tanker, men en ressurs som kan vinne mye på å skaffe seg utsikt til verden og bidra. Dessuten vil Gud understreke for ham at Jonas er elsket av Gud – og at den samme kjærligheten gjelder hvert eneste menneske på jorden.

Jo da, Gud tar Jonas og alle andre menneskers her-og-nå-opplevelse på alvor. Han kjenner våre begrensinger og bekymringer, vet om vårt sinne og våre smerter og møter oss alltid med forståelse. Det kan vi være trygge på. Men han ser lenger enn oss.

Derfor utfordrer han oss og vil lære oss noe. Hele tiden. Det er en av de tingene som gjør at jeg synes det er så spennende å leve sammen med Gud i min hverdag. Det er alltid noe nytt å lære. Om livet. Om Gud – som har en uutgrunnelig karakter. Og om meg selv.

Gud bruker ofte hverdagsopplevelsene våre som lærested. Og han er en tålmodig lærer. Bibelen forteller at Gud ”lot en busk vokse opp over Jonas og kaste skygge over hans hode for å fri ham fra hans mismot”. Jonas hadde stor glede av busken, står det. Men så tillot Gud at busken visnet og at solen stakk Jonas i hodet så han ble helt utmattet. Og Jonas lot selvmedlidenheten – på dypt menneskelig vis – ta overhånd – igjen.

Han sa: ”Jeg vil heller dø enn leve.” Og han mente han hadde god grunn til det. Da sa Herren: ”Du er bedrøvet over busken, som du ikke har hatt noe strev med og ikke fått til å vokse, som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt.

kulle da ikke jeg være bedrøvet over storbyen Ninive hvor det bor mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre…”

Slik hjelper Gud Jonas til å heve blikket en smule og bruke energi på det som virkelig er verdt fokus.

Det betyr ikke at vårt liv og våre opplevelser ikke er viktige. Men fra tid til annen – og kanskje er dette en slik dag – trenger vi et lite spark bak som hjelper oss til å se oss rundt.

For å øke takknemligheten for det vi har å være glad for. Og for å bidra der våre ressurser trengs i møte med mennesker som Gud elsker like høyt som han elsker deg og meg. Mennesker som han lengter etter…

Skriv til Tonje Haugeto Stang

Hør andakten 10. august.

Hilde Svela synger "I skyggen av Guds vinger".