Teksten er hentet fra Salme 40.
God morgen!
Hvem har ikke vært der – langt ute, langt nede – men hvor vender vi oss da?
Salme 40 møter oss i dag:
2 Jeg ventet og håpet på Herren, han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
3 Han drog meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og lot meg gå med faste skritt. Ropet var hørt, ensomheta brutt, Jeg kjenner følelsen av føtter på fjell. Det er en følelse av trygghet. Fjellet rører seg ikke, føttene kan stå støtt, skrittene kan være faste. Jeg kjenner følelsen av å komme på trygt fjell etter å ha strevd i gjørme og myr – lettelsen er stor, pusten kan slippes – takken kan komme:
4 Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren.
5 Salig er det menneske som stoler på Herren og ikke holder seg til de stolte, til dem som faller fra i løgn. Hvor lett er det ikke å holde seg til de stolte, de som ser ut til å kunne, de som har kontroll, som inngir tillit og trygghet, som sier – følg meg, følg mine råd. Å stole på Herren, er å vende blikket. Bort fra de blanke fasader. Bort fra løfter om evig lykke. Å stole på Herren, er å vende blikket innover, innover og utover, utover – for å kunne se de minste ting. Kunne se underet i en fremmeds blikk.
6 Herre, min Gud, mange under har du gjort, og mange tanker har du til vårt beste; ingen kan måle seg med deg. Vil jeg tale og fortelle om dem, er de så mange at de ikke kan telles. Som sandkorn på havets bunn er Herrens under, hvem kan telle, de kan knapt ses. Som de minste ting. Knapt synlig for øyet, men blir til de gylne øyeblikk, perler å tre på snor, henge rundt hjertet.
7 Slaktoffer og gave bryr du deg ikke om, – du har åpnet mitt øre; brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg.
9 Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, jeg har din lov i mitt hjerte.»
I våre hjerter står det skrevet at vi skal elske vår Gud og vår neste som oss selv. Det er ingen liten ting, men det er i de minste bevegelsene mot hverandre at vi blir synlige.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører "En neve jord" fra plata Stolpesko med Paal Flaata.
